Thorvald Stoltenberg (1931-2018)

Det handlet om mennesker for Thorvald

Jeg tror ikke jeg kjenner noen som er så flink til å møte mennesker som Thorvald Stoltenberg var.

Det er en av de mest betydningsfulle arbeiderpartipolitikere som nå har gått bort, men Thorvald var så mye mer enn bare det. Han var godt likt av alle og hadde en utrolig evne til å bli kjent med folk. Det var derfor veldig treffende da han ga ut boka «Det handler om mennesker». For Thorvald handlet det alltid om mennesker, og man kan ikke minnes ham uten å nevne disse spesielle egenskapene.

Det var til å kjenne seg igjen i da Thorvald ble portrettintervjuet i Dagsavisen i fjor, og svarte at han kanskje hadde vært drosjesjåfør om han ikke hadde blitt politiker. «Da treffer du mange mennesker. Og det er mennesker som er nøkkelen til at jeg ble så interessert i politikk. Jeg liker mennesker, være sammen med mennesker og lytte til mennesker», fortalte han.

Ellers var det utenriks- og sikkerhetspolitikk Thorvald Stoltenberg sto mest for. Inn i politikken kom han først rundt folkeavstemningen om EF i 1972. Da som statssekretær for Andreas Cappelen. Nederlaget i 1972 og kanskje aller mest EU-avstemningen i 1994 var nok de politiske nederlagene Thorvald tok tyngst. Privat var han helt til det siste sterkt opptatt av narkotikapolitikk på grunn av skjebnen til datteren Ninni.

Med sønnen Jens hadde han daglig kontakt, fortalte han i intervjuet med vår avis i fjor, og de hadde mye å snakke sammen om, den gamle diplomaten og Nato-sjefen. «Jeg er ganske sjelden bekymret, men en ting som bekymrer meg er at vi nå har en ledelse i Europa og USA som ikke har erfart krig. Husk, den generasjonen som bygget opp fredsinstitusjonene vi har i dag hadde opplevd annen verdenskrig, noen til og med første. Dagens ledelse har ikke det. Jeg frykter at det er sånn at man må oppleve noe selv for å skjønne det», fortalte Thorvald.

Som politiker og diplomat var han mer opptatt av kompromiss enn konfrontasjon. Thorvald Stoltenberg søkte det gode kompromisset, der alle ble hørt, sett og verdsatt, som Jonas Gahr Støre, hans nære medarbeider blant annet i Røde Kors, har beskrevet det. Derfor gikk han så godt overens med alle han møtte.

Selv traff jeg Thorvald da han var embetsmann i Utenriksdepartementet på 60-tallet. Da jobbet han med Høyres John Lyng og hadde et godt forhold til ham. Senere var han internasjonal sekretær i LO, nærmest som LOs utenriksminister å regne, og akkurat like godt likt der. Det var fra LO han deretter kom inn i politikken som statssekretær. I 1978 ble han forsvarsminister under Odvar Nordli, men det er nok de to periodene som utenriksminister han huskes best for, og i den rollen var han særdeles god. Da Kåre Frydenlund døde hadde Gro Harlem Brundtland to kandidater som hun vurderte som etterfølger, Thorvald eller Einar Førde. Til slutt landet hun på Thorvald, og det var et lykkelig valg.

I det hele tatt tror jeg man skal lete veldig lenge før man finner noen som har noe negativt å si om Thorvald Stoltenberg. Han praktiserte åpne dører til alle han møtte, både på gata og hjemme i leiligheten på Frogner. Som det ble beskrevet i portrettintervjuet i Dagsavisen: «De praktiserte åpen dør-prinsippet og rommene var alltid fulle av folk. Og dyr. Blant dem en hund, en katt, en skilpadde, et marsvin og en hvit mus som bodde i skrivemaskinen til Jens Stoltenberg. Om natten kunne de høre den løpe over tastene, så det hørtes ut som om noen satt og skrev. Til jul kom slekta med sine respektive, både fraskilte og andre».

Høydepunktet var besøket fra Nelson Mandela, kunne Thorvald fortelle i intervjuet: «Vi hadde møttes i Cape Town da jeg var høykommissær for flyktninger. Da jeg ble utenriksminister og han ble valgt til president i Sør-Afrika ble han invitert til Norge. Da han mottok programmet skrev han: «PS, har Stoltenberg sluttet med sine frokoster?» Så da ringte de og spurte om jeg ville lage frokost til han. Og det gjorde jeg, selvfølgelig». «Det er ikke lett å toppe det der», fastslo vår reporter. «Nei, det måtte i så fall bli med vår herre, og jeg håper ikke han har tenkt å dukke opp så brått», svarte Thorvald.

Dessverre tok det bare litt over ett år.