REN FJORD: Innsatsen for bedre klima og miljø handler ikke bare om å få ned CO2-utslippene. Det dreier seg like mye om å gi Oslos innbyggere bedre byluft og sørge for en ren fjord vi kan bade i, skriver Raymond Johansen. FOTO: ERIK JOHANSEN/NTB SCANPIX

Det forplikter å være europamester

Oslo er europeisk miljøhovedstad i 2019.

I konkurranse med 13 andre europeiske byer kåret EU Oslo som vinner av europamesterskapet i miljøvennlig byutvikling. Seieren er et resultat av et langsiktig arbeid, hvor Oslo har vist at vi tar vare på naturen rundt oss, sørget for et kollektivsystem og kildesortering i verdensklasse, og fått innbyggerne med på laget. Denne seieren er en honnør til hele byen gjennom ulike politiske ledelser.

Over halvparten av verdens befolkning bor i byer, og byene står for to tredeler av alle utslippene. Skal vi nå målene i Paris-avtalen må storbyene spille en sentral rolle. Innsatsen for bedre klima og miljø dreier seg ikke bare om å få ned CO2-utslippene. Det dreier seg like mye om å gi Oslos innbyggere bedre byluft, sørge for en ren fjord vi kan bade i og ta vare på Oslomarka og gjøre det mulig å leve sunnere og bedre i byen. Som europeisk miljøhovedstad er det Oslos oppgave å dele gode erfaringer og miljøløsninger med andre. Vi har et ansvar for å bidra. Klimatiltak er ikke noe som skal gjennomføres et annet sted, til en annen tid, og av noen andre.

Budsjett til besvær

Vi vil at markeringen av miljøhovedstadsåret 2019 skal være en markering for hele Oslo. Skoler, organisasjoner, konsertarrangører, festivaler, bedrifter og universiteter har allerede tatt kontakt fordi de vil bidra i miljødugnaden. Så langt har Oslo kommune mottatt 190 søknader om å få være samarbeidspartner under miljøhovedstadsåret og over 160 arrangementer er allerede plottet inn i det offisielle programmet – som lanseres i slutten av september. Nye søknader om å få være med behandles fortløpende. Det er flere hundre arrangementer gjennom hele året og over hele byen. I tillegg vil Oslo kommune sette av midler til aktiviteter ute i alle bydelene, og vi vil engasjere alle kommunens etater.

Dette koster penger. 118 millioner høres kanskje mye ut. Men det er verdt å huske at til sammenlikning brukte Oslo kommune 185 millioner på en OL-søknad. Og da Stavanger var kulturhovedstad i 2008 var budsjettet på 300 millioner kroner. Oslo bevilget også 35 millioner kroner til X-Games i 2016 som varte i tre dager. Et budsjett på 118 millioner er mindre enn både Essen og Bristol brukte da de var europeiske miljøhovedsteder. Lykkes vi med å engasjere bredt og sette varige spor for et bedre miljø og klima, så er dette en god investering.

Varig endring og langsiktig investering

Oslo kommune står alene for under 10 prosent av klimautslippene i byen. Skal vi lykkes må derfor hele byen bidra. Miljøhovedstadsåret handler om å mobilisere, inspirere og spre kunnskap. Vårt mål er å skape varig endring hos innbyggerne. Da må vi fortelle om hvordan de kan ta valg som er med på å gjøre byen vår bedre. Vi må ha med næringslivet på å utvikle nye løsninger, innføre ny bruk av teknologi og å skape grønne arbeidsplasser for fremtiden.

At Oslo er blitt Europas miljøhovedstad er et resultat av et langsiktig arbeid. En bredt politisk forankret by- og miljøpolitikk i Oslo startet med vedtaket om å bygge T-bane i 1966. Det var både dristig og visjonært. Vi ønsker å bygge videre på det gode arbeidet som er gjort før oss, heve lista og strekke oss etter nye mål. Slik at lufta blir renere, flere bekkeløp kan åpnes, parkene utvides og at byrommene blir triveligere. La oss fortsette det gode samarbeidet som har gitt resultat gjennom skiftende politiske styrer.

Jeg ønsker at miljøhovedstadsåret skal være en tverrpolitisk markering. Å være europeisk miljøhovedstad forplikter oss, og det er en forpliktelse jeg håper innbyggerne, bedriftene og alle politikerne i Oslo er stolte over å ta tak i.