Høyre foreslår å kutte ut karakterer i norsk sidemål i skolen og mange anklager dem for å prøve å bli kvitt nynorsk. Jeg tar ikke stilling til om vi skal holde oss med et eller to skriftspråk i Norge, men fra mitt ståsted som rektor i ungdomsskolen mener jeg det er karaktersystemet som er problemet, ikke to målformer.
Systemet er lett å forstå: alle elever får tellende karakterer når de avslutter et skoleslag. Hvis det ikke foreligger særskilte grunner til fritak, vil enhver norsk elev få med seg mellom 16 og 18 tellende karakterer fra ungdomstrinnet. Og slik dagens system er lagt opp kan elever på ungdomstrinnet oppleve at over 1/3 av disse karakterene, som har betydning for inntak til videregående skole, er satt på grunnlag av kun ett av de 12 skolefagene. Dette er ikke hypotetisk teori, men er noe elever opplever i virkeligheten.
For noen år siden opplevde omlag 15 av våre elever å gå ut fra ungdomsskolen med seks tellende karakterer fra ett fag - norsk. Og det finnes kun ett norskfag i skolen og bare en læreplan i dette faget, på samme måte som det finnes bare en læreplan for matematikk, en for kroppsøving, en for samfunnsfag osv. De aktuelle elevene fikk 3 standpunktkarakterer i norsk (skriftlig hovedmål, skriftlig sidemål og muntlig). Siden de ble trukket ut til skriftlig eksamen i norsk, fikk de 2 tellende eksamenskarakterer i skriftlig eksamen, og når disse elevene også ble trukket ut til muntlig eksamen i norsk, fikk de ytterligere en tellende karakter i norsk.
Dette var selvsagt kjempefint for de elevene som presterte godt i norsk, men jeg vet at "teknologi- og matematikkhodene" ikke var like begeistret. De elevene som blir trukket ut i matematikk til både skriftlig og muntlig eksamen, får bare 2 tellende karakterer i matematikk. Også disse elevene går ut med flere tellende karakterer i norsk enn i noe annet fag.
Dette problemet kan Kunnskapsministeren løse uten å fjerne nynorsk fra skolen: La det være en samlet karakter for norskfaget og la denne karakteren omfatte prestasjoner i både hovedmål, sidemål og muntlig. Det er slik i de fleste andre fag: på ungdomstrinnet får ikke elevene atskilte karakterer i historie og geografi eller biologi og fysikk. Det finnes ikke en egen karakter i geometri og en annen karakter i algebra. Det gjennomføres for tiden forsøk med en samlet karakter i norsk, og hvis ikke man kan slutte med karakterer etter ungdomsskolen, bør man i alle fall innføre en tellende karakter i norsk.
Statsråden kan selvsagt foreslå å innføre like mange karakterer i alle fag som det er i norsk og eksamen i alle fag, men dette vil trolig føre til langt mer testing i skolen, mindre undervisning for elevene og mindre læringsutbytte.
Så lenge vi har to sidestilte skriftformer, må begge to trekkes inn i opplæringen, både i "nynorskland" og "bokmålsland". Så hvis Høyre virkelig vil sørge for at det blir færre karakterer i skolen, bør de kutte ut noen karakterer, ikke fagemner. Statsråden kan samtidig lage en skriftlig eksamen der begge målformene trekkes inn. Da slipper elevene å oppleve at ett fag utgjør over en tredel av karaktersnittet.