Det høyreradikale nettstedet Resett fremstilles av sine støttespillere som et nyhetsmedium. «Redaktør» Helge Lurås hevder at han vil følge pressens etiske regelverk i Vær varsom-plakaten og redaktørplakaten. Det pågår nå en diskusjon om hvorvidt selvdømmeorganet Pressens Faglige Utvalg (PFU) skal behandle klager mot Resett. Document, som befinner seg i den samme utmarken, er også en del av diskusjonen.
Argumentet for å slippe disse nettstedene inn i organisasjonene og ordningene til den seriøse, redaktørstyrte pressen, er at det vil virke disiplinerende. Det etiske regelverket og selvdømmeordningen er en felles standard for norske medier. Jo fler som følger disse retningslinjene, jo bedre. Men dette argumentet forutsetter at vi faktisk har med journalistiske nyhetsmedier å gjøre. Og at Resett mener alvor når de hevder at de vil følge Vær varsom-plakaten. Det er ikke tilfelle.
«Det kan virke som om de vil bruke PFU som et etisk rensemiddel for å vinne aksept og anerkjennelse, men uten de forpliktelser som følger med», skriver kommentator John Olav Egeland i Dagbladet. Det er et synspunkt vi støtter. Det er ikke ønskelig at PFU og pressens øvrige organer skal være påfuglfjær som Helge Lurås kan pynte seg med.
I løpet av sin korte levetid har Resett tilbudt 400.000 kroner til en kilde for å kunne lage en sak om sexrykter. Ubekreftede rykter om Venstre-leder Trine Skei Grande ble publisert uten verken tilsvar eller samtidig imøtegåelse. Nettstedet er stappfullt av falske nyheter og propaganda uten kildegrunnlag. Det er, som redaktør i Filter Nyheter Harald S. Klungtveit sier, snakk om en politisk aksjonsgruppe.
Resett er finansiert av milliardærene Øystein Stray Spetalen og Jan Haudemann-Andersen, samt Mikkel Dobloug og Monica Staff. Men kassa er i ferd med å gå tom. Det er ingen grunn til å gi Resett kunstig åndedrett, verken ved å donere penger eller troverdighet til dem.