Det er da helt naturlig!

Selvfølgelig har det vært store forskjeller i lærernes oppfølging av elevene.

Vi er i ferd med å jobbe oss tilbake til normalen med en skole der elevene endelig kan ønskes velkommen tilbake til skolebygget. Ukene med hjemmeskole har vært krevende for store og små.

Lærerne har fått applaus og velfortjent skryt, men også kritiske kommentarer om for passiv undervisning og for lite personlig oppfølging.

Les også: Ungdomsskoleelever tilbake: – Veldig kjekt å se vennene igjen (Dagsavisen +)

I en undersøkelse omtalt i Aftenposten 11. mai peker forskerne på store forskjeller mellom kontakten lærerne har hatt med elever på ulike trinn. Men dette er da helt naturlig.

Lærerne har både strukket seg langt, og blitt strukket langt i denne rare tiden med hjemmeskole.

Jeg blir trist av å lese kritikk av våre lærere etter at de har kastet seg rundt, lært seg nye plattformer, undervisningsformer og samarbeidsformer som de skulle sjonglere med egen hektisk hverdag.

Hjemmebarnehage, hjemmeskole og hjemmekontor – også for lærerne

Gjennom perioden med hjemmeskole har vi som skole fått flere henvender om deltakelse i diverse spørreundersøkelser, både for elever og for lærere.

Det er klart at det skal forskes på denne situasjonen, mye kunne og burde vært gjort annerledes. Og ikke minst bør det være mye å lære av ukene vi har vært igjennom. Funn fra en av disse undersøkelsene ble omtalt i Aftenposten 11. mai. Denne viser store forskjeller i kontakten læreren har hatt med hver enkelt elev i perioden med hjemmeundervisning. Selvsagt har det vært store forskjeller.

Da vi gikk fra hverandre torsdag 12. mars la vi årets raskeste ukeplan for uke 12. Denne måtte vi endre. Hjemmeskole ble noe helt annet enn vi så for oss. Som barnløs skoleleder uten egen undervisning har jeg hatt en helt annen hverdag enn de fleste av våre lærere disse dagene.

De fleste lærerne hos oss har selv små barn eller større elever hjemme. Som nå «alle» har fått erfare, er det vanskelig å sjonglere hjemmebarnehage, med hjemmeskole og hjemmekontor. Alt blir litt mindre effektivt. Det å få tid og ro nok til å ta en telefon til hver enkelt av kontaktelevene krever både tid og organisering.

All ære til lærerne som har klart dette flere ganger i perioden. Tenk at 71 % av elevene på ungdomstrinnet har fått ha kontakt med sine lærere minst en gang om dagen! For mer enn halvparten av elevene på småskoletrinnet har læreren klart å snakke med elevene sine tre ganger på en uke!

Les også: Oslobarn må nøye seg med 8 kvadratmeter skolegård: - Burde vært 30

Det skal passe for hele familien, hos både lærer og elev

For familien på fem der det skulle gjennomføres hjemmeskole på tre trinn parallelt med viktige digtale møter for foreldrene, ble det en forutsetning for oppfølgingen hjemmefra at det ikke ble satt opp faste oppmøtetidspunkter. For en 1. klassing var det fint å få tilbakemelding på arbeidet sitt i Showbie.

En personlig hilsen og tilbakemelding på arbeidet som læreren hadde lest inn. Den kunne spilles av igjen og igjen og når det passet elev og foresatt.

For de fleste lærere er det lettere å ringe en 10. klassing med egen mobil enn å koordinere en samtale med en 1. klassing der det skal passe for både elev, lærer og ikke minst foresatt. Lærere på småskolen er trent i å snakke med 1. klassinger, men mange vil likevel ha utfordringer med å få så mye ut av en telefonsamtale med en på 6 år. Kanskje er det ikke innsatsen som gjør at det er forskjeller i oppfølgingen for elever i småskolen og i ungdomskolen?

Alle andre har fått beskjed om å senke forventningene til seg selv

I dagene og ukene etter 12. mars så vi hvordan salget av ekstra PC-skjermer økte og kontorstoler ble fraktet mellom arbeidsplasser og hjemmekontor. For lærerne opplevde vi en forventning om at skolen og oppfølgingen fra lærere skulle være oppe og gå allerede fredag 13. mars. I løpet av et døgn skulle vi ha tekniske løsninger og tilrettelegginger klare, samtidig som lærerne skulle lære seg en helt ny måte å undervise på.

Ungdommene som er overlatt til seg selv: – Ingen lærere jeg har snakket med er fornøyd

Forskerne peker på at det har vært store forskjeller også innad på skolene. Hos oss er vi opptatt av at det ikke skal være forskjell på om du går i A eller G-klassen. Vi stiller høye forventninger til alle lærerne. Det har vi også gjort under hjemmeskole. Med store forskjeller i forutsetninger og rammefaktorer har vi måttet justere på både krav og forventninger til lik praksis. Det samme ser jeg både psykologer, Foreldreutvalget for grunnskoler og kommuner sier til foresatte: «Senk forventningene til hva dere får til».

Høye forventning om videre satsing på de sårbare barna

Skole er viktig, og jeg er ikke tvil om at elevene har lidd under at skolebyggene har vært stengt. Det er dessverre også mye som tyder på at det har gått mest utover de yngste som har færrest læringsstrategier, og barn vi har puttet i sekkebetegnelsen «sårbare barn». Vi gleder oss over å høre at kunnskapsministeren nå utvikler tiltakspakker for disse barna. Jeg håper det vil gi reell hjelp til de som trenger det. Jeg håper også at fokuset på de såkalt sårbare barna fortsetter utover koronakrisen. På den måten vil penger, kunnskap og andre ressurser blir prioritert i like stor grad som omtalen av disse barna har vært i perioden med hjemmeskole.

Takk for innsatsen til lærere, rådgivere, miljøarbeidere, assistenter og foresatte som har bidratt med undervisning, veiledning, oppdragelse, elevsamtaler, teknisk support, omsorg og varme i disse rare ukene!