«Det at ingen visste ...»

Elever som trenger hjelp fra skolehelsetjenesten kan bli møtt av en stengt dør.

Skolehelsetjenester er en «selvfølgelig» kommunal tjeneste til barn og unge i Norge, men vet vi hvilke spesielle muligheter de får gjennom dette tilbudet? Skolehelsetjenesten er også en lovpålagt og lavterskeltilbud tjeneste som skal være lett tilgjengelig for alle elever på barne-, ungdoms- og videregående skoler. Formålet med skolehelsetjenesten i Norge er at den skal arbeide for å fremme elevens helse og forebygge sykdom og skade. Tjenesten skal i tillegg gjennom samarbeid med hjem, skole og annet hjelpeapparat, identifisere og løse helsemessige problemer og tiltakene gjelder både enkeltelever og hele skolemiljøet.

Elever som oppsøker skolehelsetjenesten har mange forskjellige behov - fra vaksine og prevensjon, til å få hjelp med mer alvorlige problemstillinger som mobbing, rus, angst og spiseforstyrrelser. Her er noen eksempler på uttalelser fra barn og unge: «Det at ingen visste hvor vondt jeg hadde det, gjorde alt mye verre, og uten de få, men fantastiske støttespillerne jeg hadde, ville ikke hverdagen min gått rundt. Jeg var virkelig på kanten til å gi opp. Men en dag presenterte helsesykepleier seg for klassen min, og etter timen grep jeg sjansen til å fortelle henne om problemene mine». «Bare å vite at du har en utdannet sykepleier i underetasjen, bare to minutter unna klasserommet ditt, er en utrolig undervurdert luksus».

I flere andre europeiske land som for eksempel Sveits, har de mindre og mer variert tilbud om skolehelsetjeneste, og det forebyggende arbeidet delegeres i stor grad til barneleger. Dette varierer mellom de ulike kantonene som planlegger skolehelsetjenesten med varierte prioriteringer med fokus på barnets behov. Mye oppfølging delegeres til barnelegene som for eksempel vaksinasjon. Barnelegene har ikke den samme oppfølgingsmuligheten og kontinuitet som skolehelsetjenesten i Norge som er basert på helsesykepleierens arbeid med en tverrfaglig visjon og oppfølging av barn og unge.

Flere barn og unge i Norge etterlyser samtidig mer tilstedeværelse av helsesykepleier i skolen: En jente skrev i avisen at da hun gikk på barneskolen var helsesykepleier en de kunne komme til når de ville, enten de hadde slått seg, fått sin første menstruasjon eller bare ville ta en prat. Helsesykepleier var alltid tilgjengelig. I dag opplever hun at de kan bli møtt med en stengt dør. Dette er et gjentagende tema selv om det bevilges mer penger til tjenesten så er det ikke alltid at pengene når fram til skolehelsetjenesten gjennom prioriteringer fra kommunene.

Barn og ungdom trenger en voksen fagperson som kan korrigere misoppfatninger, være en samtalepartner og veileder på små og store spørsmål og problem knyttet til helse og trivsel. I FNs barnekonvensjon er et grunnleggende prinsipp at barn og unge skal bli hørt og respektert, samt at de fritt skal kunne gi uttrykk for sine synspunkter (Artikkel 12 (1989): 13). Ved å arbeide helsefremmende og forebyggende kan skolehelsetjenesten bidra til et godt psykososialt miljø på skolen og ha et helhetsblikk på barnets helse, oppvekst og livskvalitet (Helsedirektoratet, 2018, s. 106). En utfordring er bemanningssituasjonen som ikke oppfyller minstekravene, en god bemanning som sikrer at helsesykepleier er til stede er viktig slik at tjenesten blir et lavterskeltilbud som er tilgjengelig for elevene.

Barn og unge har behov for skolehelsetjeneste

Utfordringen er å styrke tilgjengeligheten med mer disponibel tid i skolen. Hvem skal ta seg av elevenes helse i land som ikke har tilfredsstillende skolehelsetjeneste? Det er mye å vinne på helsefremming og forebygging fremfor reparasjon – både når det gjelder fysisk og psykisk helse. Skolehelsetjenesten i Norge har sin styrke i motsetningen til andre europeiske land hvor man delegerer den helsefremmende og forebyggende arbeid til barneleger med lite oppfølging fra andre fagpersoner som kan ha et nærmere forhold til barn og unge med deres familier. Styrken er et helsefaglig kompetent lavterskeltilbud som retter seg mot alle barn, unge og foreldre, med fokus på det enkelte barns og ungdoms styrke, mestringsevne og normalitet fremfor diagnoser og problemtenkning. For å videreutvikle en sterk, tydelig og kompetent skolehelsetjeneste, trenger vi hjelp fra modige politikere som tør å prioritere, og er villige til å bevilge og øremerke det som skal til for å tilby en tilgjengelig helsetjeneste til alle barn og ungdom i Norge.