Det alvorligste 
matproblemet

Hovedproblemet er at mange eldre ikke får i seg nok næring.

I Dagsavisen den 17.09. hevder mesterkokk Eyvind Hellstrøm at maten på sykehjem er lite å trakte etter. 75 kr dagen, som er standardsum pr. sykehjemsbeboer for fire måltider, virker da heller ikke særlig raust. Men dette er neppe hovedproblemet. Hovedproblemet er at mange eldre ikke får i seg nok næring, og det henger trolig mindre sammen med matens smak enn de eldres evne til å ta til seg det som bys.

Dagens sykehjemspasienter er dårligere nå enn før samhandlingsreformen. Det betyr at en rekke eldre, som før ble beholdt på sykehus, nå etter få dager sendes på sykehjem. En stor andel av disse er klart demente. Det betyr i kombinasjon med andre alderssvekkelser at de i praksis er dårlig i stand til å forsyne seg av det som blir satt fram. De greier ikke ta skallet av bananen og skjære opp maten. De mangler tiltak til å føre gaffelen til munnen. De oppdager ikke vannglasset som står foran dem. En del besøk på sykehjem den seneste tiden avslører at dette snarere er regelen enn unntaket. Og det dreier seg ikke bare om ett sted. Min 88-årige slektning har siden påske foruten 5 sykehusinnleggelser vært flyttet rundt på 4 institusjoner i Oslo, knapt et eksempel på skinnende eldreomsorg.

Jo da, de ansatte gjør sitt beste, men de er for få og færre enn før ifølge helse-, sosial- og eldreombud i Oslo, Anne-Lise Kristensen i Dagsavisen 17.09. Hva blir resultatet? Underernæring og dehydrering, en ikke uvanlig diagnose på sykehjemspasienter.

Eldrebyråd Kvalbein viser til høy tilfredshetsprosent med sykehjemmene. Kanskje ikke så rart når de demente skal vurdere? Pårørende og ansattes mening, som også er vektet inn i tilfredsheten, er neppe heller upåvirket av utenforliggende omstendigheter. Å kritisere egen arbeidsplass er sjelden populært hos arbeidsgiver og kolleger. Pårørende er trolig også tilbakeholdne med kritikk de frykter kan slå tilbake på familiemedlemmer som er avhengig både av institusjonens og bydelens velvilje.