KVINNEPROTEST: Mer enn en million kvinner samlet seg i demonstrasjoner i over 100 byer lørdag 29. september. Samlet gikk de under hashtagen #EleNão (Ikke ham). FOTO: HENRY ROMERO/NTB SCANPIX

Derfor sier kvinnene #IkkeHam

Flere frykter for Brasils politiske framtid før valgets andre runde søndag.

To år etter avsettelsen av Brasils første kvinnelige president Dilma Rousseff, kastet brasilianere igjen sin stemme søndag 7. oktober. I første valgrunde fikk Jair Bolsonaro 46,7 prosent av stemmene, mot neste kandidat med 28,5 prosent. 50 prosent er nødvendig for å unngå en andre valgrunde. Valgkvelden sa Bolsonaro at han vil forene en nasjon i kaos, og at sammen skal de gjenbygge Brasil. Brasilianere opplever en valgprosess som preges av store avstander mellom politiske fløyer, og flere frykter for Brasils politiske fremtid.

Valget: Et politisk veiskille i Brasil

Mer enn en million kvinner samlet seg i demonstrasjoner i over 100 byer lørdag 29. september. Samlet gikk de under hashtagen #EleNão (Ikke ham). Ludimilla Teixeira laget Facebook-gruppen «Women United Against Bolsonaro» – denne har nå fire millioner medlemmer.

Hvorfor frykter de Bolsonaro? Det kan være på grunn av hans rettferdiggjøring av lønnsgapet mellom kvinner og menn, med begrunnelsen «kvinner fortjener mindre lønn enn menn fordi de blir gravide». Eller hans kommentar til kongresskvinnen Maria do Rosário (fra PT) om at hun er «for stygg til å fortjene voldtekt.» Eller fordi han har begynt å planlegge en reversering av lover som øker straffen for å drepe kvinner på grunn av deres kjønn (kjent som femicide). Eller det kan være på grunn av hans retorikk, som nedverdiger kvinner, homofile, og svarte brasilianere.

I 2014 kalte nettstedet The Intercept ham «den mest misogonistiske, hatefulle valgte representanten i den demokratiske verden». Andre har kalt ham «tropenes Trump» og «verdens mest motbydelige politiker» . Det ser nå ut til at Jair Bolsonaro kan bli den neste presidenten av Brasil.

I 2016 ble president Dilma Rousseff avsatt på grunn av at hun hadde brutt budsjettlover. Avsettelsen av Rousseff, som satt for Arbeiderpartiet (PT), er et vesentlig element i dagens politiske kaos i Brasil. I april 2018 påbegynte tidligere president Luiz Inácio Lula da Silva – grunnleggeren av PT – sin 12-årige fengselsstraff for korrupsjon. Mange mener strafferammen for korrupsjonen begått av PT ikke passer overens med manglende fokus på mer omfattende korrupsjon begått av politikere i andre partier. Lula, den sterkeste mostanderen til Bolsonaro, kan nå ikke stille til valg. I hans sted stiller tidligere São Paulo-borgermester Fernando Haddad, som fikk 29 prosent av stemmene 7. oktober. Han går videre til andre valgrunde med Bolsonaro. Utfordringen med å skulle slå Bolsonaro blir formidabel. I midten av september meldte Bolsonaro, som er stor på sosiale medier, at hans kampanje har kostet 235.000 dollar, mot Haddads på 6,3 millioner dollar.

Kriminalitet, arbeidsløshet, korrupsjon og sosiale ulikheter har alltid vært utfordringer i Brasil. Mange uttrykker et behov for mer orden, bedre sikkerhet, og hvem er bedre stilt til den oppgaven enn en tidligere militærkaptein? Bolsonaro har gjort motarbeidelse av korrupsjon og kriminalitet til kampsakene i sin kampanje (selv om det også indikeres at han kanskje ikke selv er helt uten skyld). Han snakker om å «drenere sumpene», gi politiet mer frihet til å drepe kriminelle, og gjøre det lettere for sivile å kjøpe våpen. Bolsonaro er en ultra-høyre-kandidat, nå for det konservative og relativt lille Sosial-liberal partiet. Han har sittet syv perioder i kongressen.

Tidlig i september ble Bolsonaro knivstukket i magen på et politisk arrangement, og ble utskrevet fra sykehuset 29. september. I hans fravær har det mannssjåvinistiske tonelaget på hans politiske arrangementer vedvart. På et arrangement i byen Recife, sang hans støttespillere om å fôre hundemat til feminister. På et annet arrangement, sa hans med-kandidat, general Hamilton Mourão, at familier styrt av kvinner – som mødre og bestemødre – var «misfit-fabrikker» som fôret lokale narkotikagjenger.

Siden ingen kandidat fikk 50 prosent av stemmene i første runde i valget, blir det nå en andre runde 28. oktober. Om så sier 50 prosent av kvinnene i en meningsmåling fra Ibope, at de ikke vil stemme på Bolsonaro under noen omstendighet (mot 33 prosent av menn). Allikevel er det mange kvinner som støtter Bolsonaro. En Ibope-meningsmåling viser at støtten blant kvinner for Bolsonaro – særlig blant hvite kvinner – har økt på tross av #EleNão-protestene. Som en av artikkelforfatterne tidligere har skrevet om Trump-prosessen, så stemmer ikke kvinner kun på grunnlag av sin kvinnelighet. Faktorer som økonomi og kriminalitet kan vekte tyngre for kvinnene som støtter Bolsonaro. Mange peker også på hans støtte for «tradisjonelle familieverdier».

Fremdeles er det store deler av den brasilianske populasjonen som nå bekymrer seg for fremtiden om Bolsonaro skulle vinne valget og bli deres neste president. Dette er kandidaten som mener tortur er greit, som viser eksplisitt rasisme, og som har sagt at han heller vil at en sønn skal dø enn å bli homofil. I en tale sa Bolsonaro, som er far til fire sønner og en datter, at det at han fikk en datter var et «øyeblikk av svakhet».

Benedicte Bull: Ikke tropenes Trump

#EleNão-bevegelsen støtter ikke opp om en spesifikk motkandidat. Isteden er det et samlingspunkt for å vise motstand mot det mannssjåvinistiske, autoritære, antidemokratiske og voldelige prosjektet Bolsonaros kandidatur representerer. I et land med lav kvinnelig politisk representasjon (10 prosent), så kan disse kvinnenes stemmer bli avgjørende.