Derfor miljøpartiet SV

Vi trenger et parti som tar miljøkampen hver eneste dag – selv om de ikke alltid vinner. Derfor stemmer vi SV den 9. september.

Som miljøaktivister har vi brukt mesteparten av vårt politiske engasjement i partipolitisk uavhengige miljøorganisasjoner. I løpet av de siste åtte årene har vi gitt den rødgrønne regjeringen rikelig med kjeft, og vært blant de første til å peke på alt som er galt med norsk miljøpolitikk. Likevel stemmer vi på SV og fire nye år med rødgrønn regjering ved stortingsvalget. Hva er det som får oss til å velge SV, etter åtte år med rødgrønne kompromisser?

Norge er heldig som i mange år har hatt flere miljøpartier, både til venstre og i sentrum av politikken. Norsk miljøpolitikk er samtidig forbannet med det faktum at Høyre, Frp og Ap opprettholder et massivt flertall i Stortinget. Så lenge de tre største partiene også er de som vil minst i miljøpolitikken, er det store gjennombruddet for miljøkampen vanskelig.

Når vi likevel har tilbrakt år etter år i miljøbevegelsen, og etter hvert også funnet veien inn i miljøpartiet SV, er det fordi vi vet at miljøkamp nytter. Vi har fått være med på å utfordre de mektigste kreftene i Norge, og overraskende ofte vunnet. Kampen for Lofoten, Vesterålen og Senja står som det klareste eksempelet. Denne saken viser norsk miljøkamp på sitt beste. Den viktigste mobiliseringen fant fra starten av sted i Natur og Ungdom, i den øvrige miljøbevegelsen, blant fiskere og blant helt vanlige mennesker over hele landet. Men uten allierte miljøpartier med vilje og evne til makt, ville Lofoten-saken gått inn i historien som nok et heroisk nederlag for miljøbevegelsen. Uten at både SV og sentrumspartiene hadde bundet opp Ap og Høyre de siste 12 åra, ville det unike matfatet vært åpnet kort tid etter århundreskiftet. Det nytter ikke å ha rett, uten også å få rett.

Et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja er langt fra det eneste SV har fått til de siste åtte åra. Myten om at SV blir overkjørt i miljøpolitikken er nettopp det – en myte. Jernbaneinvesteringene er tredoblet. Norge er verdens beste elbilland. Pengebruken på miljøtiltak er økt dobbelt så mye som det øvrige budsjettet. Viktige nye lover for natur og friluftsliv er vedtatt. Dette er hvordan gjennombrudd i miljøpolitikken ser ut, og det er denne typen innsats vi forventer av et miljøparti. Vi engasjerer oss i miljøorganisasjoner for å løfte miljøsaken til topps i samfunnsdebatten. Vi stemmer på politiske partier for at de skal kjempe fram konkrete politiske resultater.

På den andre siden er det selvsagt lett å peke på alt som gjenstår. Norge er ennå ikke i gang med omstillingen fra oljealderen, og mye gjenstår før vi er på vei mot nullutslippssamfunnet. Det er grenser for hvor langt et miljøparti kommer med 6,2 prosent oppslutning, og SV har heldigvis betydelig større mål for sin miljøpolitikk enn partiet kan oppnå som juniorpartner i regjering. Men hvis konsekvensen blir velgerflukt hver gang miljøpartier søker makt og innflytelse uten å få fullt gjennomslag – hvordan skal vi noen gang klare å komme nærmere nullutslippssamfunnet?

For oss er miljø aller viktigst, og vi er stolte over at klima og miljø gjennomsyrer SVs politikk. Det betyr likevel ikke at vi oppfatter høyre/venstre-dimensjonen i politikken som utdatert og avleggs. Ikke bare fordi det røde og det grønne hører sammen, siden grønn politikk krever vilje til politisk styring av samfunnsutviklingen. Men også fordi vi syns det er viktig om forskjellene mellom folk øker eller minker, om vi verner om pappapermen eller skrur klokka tilbake, og om vi privatiserer skolen eller satser på fellesskapet. Til venstre eller til høyre kjenner vi få miljøvernere som mener disse spørsmålene er uviktige, eller at de står i veien for en sterk miljøpolitikk.

Miljø som politisk sak inneholder ikke et gitt sett med politiske standpunkter, tiltak eller virkemidler. Like lite som man simpelthen er for eller mot eldreomsorg, er man bare for eller mot miljø. I miljøbevegelsen er det et stort politisk mangfold når det gjelder synet på fornybar energi, CO2-fangst og lagring, desentralisering, EU, klimalov og andre viktige saker. På samme måte er ikke miljøpartiene enige om alle miljøpolitiske tiltak og virkemidler. Vi tror mangfoldet i miljøbevegelsen og de reelle forskjellene i synet på miljøløsningene bør avspeiles i Stortinget. Da er det viktig med sterke miljøpartier både til venstre, til høyre og i sentrum. Alternativet kan bli en forflating av miljødebatten som ikke er heldig. For oss er SV det partiet som best kombinerer effektiv miljøpolitikk med sosial rettferdighet, internasjonal solidaritet og framtidsrettet næringspolitikk.

Tida jobber for mange av de løsningene som både miljøbevegelsen og SV har fremmet i årevis. Samtidig er det ingen tvil om at tempoet må opp. Da må alle miljøpartiene i norsk politikk få vesentlig større muskler. SV har gjennom åtte år vist vilje til å søke innflytelse, og evne til å bokse over egen vektklasse i miljøpolitikken. Det bør miljøbevisste velgere belønne, ikke straffe, partiet for. Med styrke til nye fire år, vil flere gjennombrudd i miljøpolitikken være innen rekkevidde. Derfor stemmer vi miljøpartiet SV den 9. september.

Ola Skaalvik Elvevold, tidligere leder i Natur og Ungdom

Bård Lahn, tidligere leder i Natur og Ungdom

Malin Jacob, tidligere nestleder i Natur og Ungdom