Debatt

Derfor endrer vi bompengene i Oslo

Endringer i bomringen gir mindre kø, bedre kollektivtilbud og renere luft.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Alle skal kunne puste ren og trygg luft og det skal være lett og rimelig å reise miljøvennlig. Det er derfor vi endrer bompengene i Oslo, samtidig som vi øker satsingen på kollektiv.

1. Oktober ble det gjennomført endringer i bomringen i Oslo. Bomsatsene økte og det ble innført miljø- og tidsdifferensierte bompenger. Bakgrunnen for endringene er en tverrpolitisk avtale mellom byrådspartiene, Høyre, Venstre og KrF. Avtalen er også lagt fram for Stortinget av FrPs samferdselsminister.

Høyere bompenger er nødvendig for å redusere luftforurensingen i byen. 200 000 av Oslos innbyggere bor i områder med farlig høy luftforurensing. Biltrafikken går bokstavelig på helsa løs, og dette må vi som politikere ta på alvor. Noe annet ville vært uansvarlig. Å redusere biltrafikken er viktig for å forebygge helseplager og sikre at det er helsemessig forsvarlig å bo i Oslo. Med endringene i bomringen vil 180 000 færre mennesker leve med farlig høy luftforurensning i Oslo. Vårt mål er at alle skal puste ren og trygg luft.

For å få til det, må vi ha mye bedre tilbud innen buss, trikk, tog og T-bane. Pengene fra bomringen skal vi bruke på store og nødvendige kollektivprosjekter i Oslo og Akershus i årene som kommer. I Oslo går 93% av bompengeinntektene til å gi folk et bedre kollektivtilbud. Samtidig som partiene ble enige om å øke bompengene, fikk vi sikret 50 friske milliarder til bl.a ny T-banetunnel, nytt signalanlegg, Fornebubane bane til Nedre Romerike, og mye annet. .

I tillegg til dette kommer byrådets egne kollektivsatsning, som allerede har gitt over tusen nye avganger i uka. Å satse på kollektivtransport fungerer. Nå velger for første gang flere å reise kollektivt, framfor å kjøre egen bil.

I en storby som Oslo er det kamp om plassen på veiene. Under halvparten av Oslos befolkning kjører bil, men likevel er det denne trafikantgruppen som tar opp desidert mest plass. Når byen bygges på bilens premisser, går det på bekostning av syklister og fotgjengere og de som kjører buss og trikk. Endringene i bomringen fører til opp mot 15 % mindre biltrafikk over bomstasjonene, noe som vil bedre fremkommeligheten for flertallet som bruker andre reisemåter.

Oslo er en av de byene i Europa med mest kø. Det er et kjempeproblem for næringslivet, og dette er grunnen til at NHO har etterspurt rushtidsavgift i flere år. Nå innføres det derfor miljø- og tidsdifferensierte bomtakster på bomstasjonene. Tidsdifferensierte bomtakster, eller “rushtidsavgift”, innebærer at man har høyere takster på tider hvor det ofte blir trafikkork, slik at trafikken blir jevnere fordelt og man får mindre kø og forurensning.

Enkelte har hevdet at økningen i bompenger er dårlig fordelingspolitikk, og at den først og fremst rammer de med dårlig råd. For å si noe om fordelingsvirkningene må vi ta hensyn til tre momenter: Hvem som kjører mest bil i utgangspunktet, hvordan inntektene fra bompengene brukes og hvem som vinner når luftkvaliteten blir bedre.

Beregninger gjort av Urbanet analyse viser at de som tjener minst har dårligere tilgang til bil, de kjører mindre bil og mer kollektivt, og de reiser på tidspunkt som ikke berøres av rushtidsavgift. Beregninger gjort i Stockholm da byen innførte rushtidsavgift viste tydelig at når inntektene gikk til kollektiv førte det til at høyinntektsgrupper tapte og lavinntektsgrupper vant. Folkehelseinstituttets gjennomgang av virkninger av luftkvalitet på helse slår i tillegg fast at de med dårlig råd er mer sårbare for luftforurensing enn andre. Flytter man penger fra bilister til kollektivtrafikken, flytter man i gjennomsnitt penger fra de som har til de som ikke har. Folk som reiser kollektivt har i snitt dårligere råd enn de som kjører bil.

Veitvet er et godt eksempel på hvem som tjener på at lufta blir bedre. Dette er et av de områdene som får størst forbedring i luftkvalitet av disse tiltakene. Veitvet er også et av de områdene i byen hvor boligprisene er overkommelige for de aller fleste. Skulle folk på Veitvet flytte til et sted med like ren luft som de nå får, har de to alternativer: flytte ut av byen, eller flytte til et betydelig dyrere område. Da er det selvfølgelig god fordelingspolitikk å sørge for at folk som bor på Veitvet også får leve i forurensningsfri luft. Det bør ikke være sånn at ren luft bare skal være forbeholdt folk med penger.

Vi kan ikke legge til rette for enda mer biltrafikk i en stadig voksende by. Det er ikke rettferdig at barn med astma må holde seg innendørs om vinteren fordi noen skal få kjøre bil og forurense. Endringene vi gjør i bomringen handler om å sikre ren og trygg luft og gjøre det mulig for flere å velge kollektivt, sykkel og gange. På sikt kommer det alle til gode.

Mer fra: Debatt