Den store glutenbløffen

Det er ikke fett å leve glutenfritt. Regjeringens påstand er en bløff.

Det er ikke blitt billigere å spise glutenfritt. Uansett hva Høyre-politikere påstår. Ifølge regjeringen har glutenfri mat blitt 70 prosent billigere på 20 år. Derfor trenger ikke vi som har cøliaki lenger bruk for diettstøtten vi får på 23.800 kroner årlig. Argumentet er en rein bløff, basert på en rapport som ikke holder vann.

Jeg vet hva jeg snakker om. I motsetning til Henrik Asheim i Høyre har jeg handlet glutenfritt i butikken i 25 år. Høyre mener vi som har fått påvist glutenallergi (dokumentert med biopsi på sykehuset) lever så godt nå, at diettstøtten kan kuttes ned til drøyt 8.500 kroner. Det sender regningen for en livsnødvendig diett over på cøliakerne selv. Vi er 26.400 i Norge.

En person med cøliaki, kronisk glutenallergi, blir dausjuk om han og hun ikke følger en diett. Glutenet ødelegger magen, det går utover tarmene, gjør deg mager og sliten, reduserer kroppens næringsopptak, gir kronisk betennelse i fordøyelsen, som etter mange nok år kan gi kreft. Cøliaki er ikke en motesykdom, selv om glutenet er blitt erkefienden til hvetegressmenigheten. Nå prøver Høyre å surfe på denne oppfatningen, at glutensykdom er noe nymotens tull oppfunnet av helsehysterikere, for å gjennomføre deres heftig kutt.

Høyre-statsråd Anniken Hauglie viser til rapporten fra SIFO som kom i sommer, som påstår at glutenallergikerne, vi som blir syke av mel og mat som inneholder gluten, får helt absurd mye penger i forhold til hva det koster å leve glutenfritt.

Problemet er at SIFO, Forbruks-forskningsinstittutets rapport ikke er verdt papiret den kommer på. Den er et falsum, Rapporten dokumenterer ikke hva det koster å leve glutenfritt, slik den hevder. Forskerne har laget fiksjon. De pruter ned en cøliakers årlige matkostnad så heftig, at man skulle tro forskerne har fått i oppgave å rettferdiggjøre Erna Solbergs ønskede kutt. For å skape dette inntrykket, at cøliakere lever Herrens glade dager, har forskerne blant annet lagt til grunn et daglig matbehov for en voksens person – med eller uten glutenallergi – som er langt under det han og hun faktisk trenger. Dette er bare en av svakhetene ved dette arbeidet.

At SIFO ikke engang vært i butikken og sett hva glutenfri mat og bakervarer faktisk koster, eller snakket med cøliakerfamilier selv, taler heller ikke til SIFOs fordel.

Du ville også sultet halvt i hjel av SIFOs matregnskap. Matinntaket ligger til og med under det slankeguru Grete Roede anbefaler. Ett eksempel: Ifølge SIFO klarer vi oss med 25 til 40 gram müsli til et måltid. Grete Roedes anbefaling er 60 til 80 gram müsli til frokosten. Om SIFOs matregnestykke er sunt for noen som helst vet jeg ikke, men ingen ekspertise på feltet er spurt – bare en enkelt, tilfeldig ernæringsfysiolog. Sånne som meg kan spise to knekkebrødskiver til frokost, hevder SIFO, men glutenfritt knekkebrød (til ca. 38 kroner pakka) inneholder mest luft, og er bare egnet til å mette liten fugl. Dette er så lite mat at Finn Skårderud burde rope varsko.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Matregnskapet til SIFO gjør jobben uansett. Det skaper inntrykket at av cøliakere får uanstendig mye penger hver måned. Inntrykket forsterkes av at SIFO ignorerer glutenfrie matvarer som faktisk finnes, og som vi cøliakere bruker daglig. På den måten pruter SIFO ned diettkostnadene enda mer. Spiser vi pølse med lompe, kutter vi ut lompa, ifølge rapporten. At vi kjøper glutenfri lompe – 20–30 kroner dyrere enn den «vanlige» sorten, forties. (Glutenfritt pølsebrød er enda dyrere). Ifølge SIFO lager sånne som meg brun saus av en buljongterning til noen småkroner. Vi kjøper ikke en av de (dyre) glutenfrie sausene i butikken. Enda en kostnad kuttet i SIFOs «regnskap».

SIFO ignorerer helt at en kilo glutenfritt mel koster fra 70 kroner og oppover. En kilo hvetemel koster rundt 20 kroner. Føler jeg meg råflott en dag, kjøper jeg nærings- og fiberrikt jyttemel. Det koster 150 kroner kiloen.

Disse eksemplene er ikke unntakene. Glutenfrie varer – som det gledelig nok er blitt flere av i butikkene de siste ti årene – er fra 15, 20 og 30 kroner dyrere enn vanlig mat. Hvis ikke mer. Jeg lever for tida godt på det rimeligste jeg finner: Rema 1000s glutenfrie bagett.

Den er ikke typen franskmenn går med hjem under armen, men en remse av en fiberbombe som blir helt grei etter en tur i brødristeren. Den koster 25 kroner. Spiser jeg en sånn til frokost hver dag, koster den 9.100 i året. Spanderer jeg på meg en til lunsj, (jeg gjør det), blir prisen 18.200 i året. Og hva med en bagett til kvelds? Da koster den meg 27.000 i året. Kostnaden ligger med andre ord noe over den årlige støtten på 23.800, men jeg klager ikke. Før nå, når Høyre vil gjøre kutt basert på svært mangelfull og virkelighetsvridd dokumentasjon.

Jeg skal kanskje ha noe glutenfritt til middagen også? Selv om SIFO ser bort fra det, har det med årene kommet mye glutenfritt middagsmat å få kjøpt: Tacolefser, jegergryte, chili con carne, pizzaer, couscous, fiskekaker, lasagne, alskens pasta. Fellesnevneren er at maten koster mer enn den «vanlige» sorten. Men når forskerne helt utelater alt sammen fra sitt regnestykke, forsterker det bare inntrykket av at vi cøliakere håver inn penger fra staten, at diettstøtten er urettmessig høy.

Pengene går til altså en livsnødvendig diett. Men SIFOs bløff er selvsagt tatt imot med åpne armer av regjeringen Høyre, Frp og Venstre, som griper til de mest halvhjerta påstander for å kutte i velferd.

Forskerne hopper også over behendig det velkjente faktum at glutenfrie bakervarer inneholder mindre næring og er mindre mettende enn vanlig bakst. Dermed må vi spise mer, for å bli mett og for å få nok mineraler i kroppen. Dette kunne en av verdens ledende på cøliaki, professor Trond Halstensen fortalt SIFO-forskerne. De har ikke snakket med han heller. I stedet har forskerne ignorert Norsk Cøliakiforenings innvending mot at matregnestykket deres ikke holder mål.

Denne rapporten om glutenallergikeres liv levner SIFO som akademisk institusjon svært liten ære. Det lave kostnadsnivået SIFO har konstruert truer med å ramme mange hardt. Minstepensjonister som må dekke mer av maten selv. Ettersom cøliaki er genetisk betinget og gjerne er arvelig, vil småbarnsfamilier også kjenne dette på matbudsjettet.

Grunnstønaden er ikke en luksus vi nyter godt av. Den går til maten som holder oss friske, og er med på forhindre at vi ikke dukker opp som utgiftspost i andre deler av helsevesenet. Maten er medisin.

At Høyre-politikerne bruker en åpenbar bløff som argument for et brutalt kutt, setter både SIFO og denne regjeringen i et veldig dårlig lys.