Den private jernbanegiganten danket ut NSB og svenske SJ og blir dermed det første utenlandske selskapet til å drifte togtrafikk i Norge. Det er dessverre ikke overraskende. Det har vært en prestisjesak for høyresida, en hjertesak for Fremskrittspartiet, å få private inn på norske skinner.
Tildelingen er på alle måter skandaløs. Kontrakten tildeles for det første et selskap som for en tid siden ble slaktet i en forbrukerundersøkelse blant britiske passasjerer. Selskapet dømmes nord og ned når det gjelder punktlighet, pålitelighet, tilgjengelige seter og ståplasser. Dette gjorde åpenbart ikke inntrykk da milliardkontrakten skulle tildeles. Selskapet gikk til anbudskampens finalerunde. Et selskap som havnet på bunn blant britiske passasjerer, gikk til topps i kampen om de nevnte jernbanestrekningene over en periode på ti år.
For det andre ble altså Norges Statsbaner (NSB), et selskap som er i vår felles eie, parkert til fordel for en privat britisk gigant. Istedenfor at det føres tilbake til fellesskapet, kan overskudd føres ut av landet, til private eiere.
Det er bare å innse: Det var ikke meningen at NSB skulle vinne denne anbudskampen. Helt siden jernbanereformen ble banket gjennom har det vært åpenbart at regjeringen har ønsket seg private inn på norsk jernbane. Anbudskampen framstår som en skinnprosess. Erfaring fra konkurranseutsetting av jernbanen i andre land tilsier at dette slett ikke er en god idé. Tvert imot. Likevel kjører borgerlige politikere på i samme spor, de lukker øynene og lar ideologien overkjøre fornuften.
Et nytt politisk flertall bør reversere jernbanereformen. Det bør også avvise EUs fjerde jernbanepakke og anbudstvangen som følger med den. Det er nødvendig for å sikre styringen over denne viktige infrastrukturen.