Den som lyver

Løgn har alltid vært en del av politikken, men nå går den viralt. Som med mange andre virus er dødeligheten spesielt høy der immunforsvaret er svekket, som i Afrika.

I 2019 skal det avholdes flere store valg i Afrika, og denne gang kan det være hva som skjer i sosiale medier som avgjør også her. Debatten om sosiale mediers rolle har gått høyt etter det kenyanske valget i 2017, der falske nyheter og tvilsomme påstander fikk mye oppmerksomhet. Det er få kontinent der mobilteknologi og internett har endret så mye som i Afrika. Ved årtusenskiftet hadde svært mange afrikanere verken tilgang til telefon, banktjenester eller medier, mindre enn to tiår senere er bortimot alle koblet opp.

Dette endrer selvsagt alt, og ikke minst politikken. Noe politikere både drar nytte av og nå utfordrer. Få går så langt som kongolesiske styresmakter sist uke, som rett og slett stengte internett i flere regioner rundt valgdagen. Men lovverk og innstramminger i allerede eksisterende presselover er foreslått over hele kontinentet. Forslagene er ment å ramme desinformasjon, propaganda og hatefulle ytringer i sosiale medier, og stoppe spredningen av såkalte «falske nyheter». Alle de millionene av mennesker som nylig har kommet online, og som vokste opp i samfunn hvor pressen gjerne var statskontrollert og begrenset, er et lett bytte for dem som vil spre løgn eller så misforståelser.

Et nylig eksempel som spredte seg internasjonalt, via CNN og også til norske medier, er historien om den sørsudanske barnebruden som angivelig ble auksjonert bort på Facebook. Historien hadde spredt seg en stund blant brukere av sosiale medier i Øst-Afrika før den ble plukket opp av CNN. Tradisjonen med brudepris er høyst levende i Sør-Sudan, og historien ga et visst innblikk i hvordan forhandlingene kan foregå. Men disse forhandlingene skjedde altså ikke på Facebook, og det var ingen auksjon. Pressgrupper som jobber for kvinner og barns rettigheter har fortsatt å bruke historien, selv etter at den ble avkreftet. Litt mer urovekkende er det at historien også ble brukt av grupper på sosiale medier som et argument i den pågående konflikten mellom folkegrupper i Sør-Sudan. En historie om en brud på Facebook, endte som propaganda mot dinka, en av folkegruppene i Sør-Sudan.

Også i Afrika finnes det nettverk av faktasjekkere som forsøker å kontre feilinformasjonen. Ut av Sør-Afrika har man i årevis drevet Africacheck, med avleggere i blant annet Nigeria og Kenya. Africacheck sjekker lokale påstander men også vandrehistorier om afrikanske forhold som sprer seg fra kontinentet. Den kanskje mest kjente av disse historiene er en påstand om at det foregår en slags drapsbølge på hvite bønder i Sør-Afrika, en historie som er populær på såkalte «alt-right»-nettsteder. Historien dukker ofte opp som et slags «bevis» på at det foregår en rasekrig i Sør-Afrika mot hvite, og den er blitt videreformidlet både av Fox News i USA, og i en tweet fra Donald Trump. Alle tall og statistikker Africacheck har samlet sammen viser derimot at antall angrep og mord på den sørafrikanske landsbygda har vært relativt stabilt siste tjue år.

Også i Nigeria, kontinentets mest folkerike land går det mot valg. Sosiale medier, og også en god del falsk informasjon, er spådd en sentral rolle i denne valgkampen. I Nigeria finnes det en liten gruppe ivrige faktasjekkere. Og noen av dem er også engasjert av Facebook for å stoppe desinformasjon. For i Nigeria kan falsk informasjon være direkte dødelig. Til BBC har nigeriansk politi sagt at Facebook er ansvarlig for flere drap. I slutten av juni gikk flere grusomme bilder viralt. Angivelig skulle de vise kristne nigerianere i Sentral-Nigeria massakrert av muslimske fulani. Ett av bildene viste et spedbarn hogget i stykker med machete, et annet en mann som fikk hodet kappet av. Det hadde skjedd drap i konflikten mellom folkegrupper sentralt i Nigeria, men flere av bildene som sirkulerte viste noe helt annet, nemlig en massakre i Kongo-Brazzaville i 2012. De hadde ingenting med fulani, eller muslimer å gjøre. I dagene etter at bildene dukket opp hos nigerianske facebookbrukere ble minst 11 tilfeldige fulani angrepet og drept av opprørte Facebookbrukere. Det er antatt at 24 millioner nigerianere nå er på Facebook, og mediet brukes flittig som propagandakanal i flere av konfliktene som herjer landet. Nå frykter mange at Facebook, og andre medier som WhatsApp, vil kunne brukes til å mobilisere til vold i valgkampen.

Spredningen av historier om «hvitt folkemord» i Sør-Afrika og bruken av svært opprørende bilder i Nigeria har en funksjon, de bærer ved til ulmende bål. Svaret er allikevel ikke, slik som en del afrikanske ledere er inne på, å slå ned på sosiale medier eller pressen. Det er jo nettopp manglende pressefrihet, manglende tillit til medier og dårlig medieforståelse, som driver økosystemet av feilinformasjon. I opphetede politiske situasjoner er behovet for informasjon stort, men dessverre også grobunnen for løgn god. I Nigeria og Sør-Afrika girer faktasjekkere nå opp til valgkamp. Det må være lov å håpe at de vinner denne omgangen.