Politikerne ser visst ingen grunn til at kongeriket lenger skal holde seg med en statskirke, så denne uka begynte prosessen med å skille A/S Norge fra A/S Kirken. I våre dager er det jo bare å selge seg ut. Det kan ta noen år før operasjonen er fullført, men planen er altså at Norge i framtida skal være livssynsnøytralt. Som vi skal bli karbonnøytralt. For meg er det helt greit. Jeg er ikke en gang en tviler. Men jeg blir like fullt litt forvirra. Og særlig er det mai jeg frykter for i denne separasjonen.
De første snittene ble tatt på Løvebakken denne uka, så litt ironisk er det jo at vi i samme ukenummer går inn i en av kristendommens største mysterier. Nemlig pinse. Hver vår må jeg inn på internettet og google «pinse» for faktisk å vite hvorfor vi markerer med både pinseaften og første og andre pinsedag og allment amnesti fra kroppsarbeid. Reine jula. Og nå som politikerne skal fase ut statskirka, hvordan skal det da gå med denne pinsen?
For vi kan jo ikke få i både pose og sekk. Uten kirke og Jesus med på det offisielle laget, så kan vi da ikke stenge Norge andre pinsedag hvert år? Eller denne himmelfartsdagen som om mulig er enda mer mystisk. Heller ikke da kan vi vel la alle få fri hvis Norge ikke lenger skal tro på Gud i himmelen? Nei, så jeg bekymrer meg for denne deilige mai-måneden som i årtier har vært spettet med rare fridager ingen har forstått noe av, men glupsk tatt for seg av. Inneklemte dager her og der som sammen med 17. mai og 1. mai har gjort denne måneden til et fint vorspiel til sommerferien. Det har jo vært år der man nesten har kommet seg tørrskodd fra april til juni uten å stemple inn.
Hva skjer med pinsen? Den må jo bli borte. Sammen med jul og påske. Huff, det blir trist. Det blir som for Karius og Baktus, verken loff eller sirup. Eller kanskje likestilles våre kristentradisjoner med alle de andre verdensreligionene? Aha! Hvis pinsen består så er det jo bare rett og rimelig at vi hvert år også feirer id med muslimene med fri til alle og kjempefest på Karl Johan, gudene vet at vi hadde trengt fasten, jom kippur med jødene og vesak, buddhas bursdag, med buddhistene. Siste er for øvrig 4. mai, og hadde passet perfekt. Tenk den langhelga vi får hvis vår store arbeiderdag faller på en fredag og så kommer vesak på mandag! Ikke stort med jobb vi får gjort når denne statskirka er avvikla.
Sammen med statskirka gikk fasttelefonen også ut av tida denne uka da Telenor bestemte seg for å legge på røret for godt. Savn er feil ord, for jeg har vel ikke tatt i et rør på ti år, men litt vemod føler jeg. Levi Henriksen skrev en gang et fint lite stykke om hvordan han måtte over til nabohuset der tante og onkelen bodde for å ringe. Telefonen var i stua. Og Levi skulle ringe til ei jente og be henne ut. Tante og onkel ble sittende. Levi stakk fingeren inn i skiva og dro rundt. Noe har gått tapt. I dag er det for lett å be ut jenter. En SMS er alt som skal til. Nei, det adlet nok ungdommen med fasttelefon og presentasjon av identitet og ærend. Jeg tipper Erik Solheim oppriktig vil savne den i oppdragelsesøyemed.
Det eneste man rasjonelt kan savne, er dens fantastiske egnethet til dramatiske avslutninger. Å kaste på røret blir liksom ikke helt det samme på en iPhone.
Publisert i Dagsavisen lørdag 26. mai.