Den siste oljen

Jonas Gahr Støre bør se striden om LoVeSe som en mulighet, ikke som et problem.

I havområdene rett utenfor Lofoten og Vesterålen finner vi punktet norsk klima- og energipolitikk dreier seg rundt. Man kan plassere så å si alle partier og alle debattanter etter hva de svarer på dette enkle spørsmålet: Bør det åpnes for oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja? Ja eller nei?

Så viktig har spørsmålet vært, at alle norske regjeringer siden 2005 har hatt en egen selvmordsparagraf knyttet til LoVeSe. SV presset Ap, og Venstre og KrF presser Frp og Høyre: De gir ikke støtte til en regjering som sier ja til en konsekvensutredning av oljevirksomhet, som i praksis er et klarsignal til boring, i disse områdene. Vil du styre Norge, har du vær så god å holde fingrene unna dette fatet.

Det eneste norske partiet som (også i dette spørsmålet) har nølt seg fram til et klippefast «tja», er Jonas Gahr Støres Arbeiderparti. Ap har vært delt lenge, mellom dem som ønsker et nei til oljeaktivitet, og i noen tilfeller til og med varig vern, og dem som mener det vil være en skandale om det ikke bores for fullt, og at man helst burde begynt i går. Før valget i 2017 forsøkte Ap seg på en diplomatisk og salomonisk løsning.

Saltomortalen ser sånn ut: Det innføres petroleumsfrie soner som skal ivareta særskilte områder i Lofoten, Vesterålen og Senja. Et belte på fem mil utenfor Lofoten skal være helt fri for olje- og gassaktivitet, og den sørlige delen av Lofoten blir nasjonalpark. Derimot skal man konsekvensutrede petroleumsaktivitet i feltet som heter Nordland 6, ved sørspissen av Lofoten. Og til sist skal man vente og se når det gjelder Nordland 7 (Vesterålen og deler av Lofoten) og Troms 2 (Senja), og ikke åpne for konsekvensutredning der før etter 2021.

Tanken var at man kunne gjøre alle til lags. Resultatet ble at man gjorde alle forbanna – eventuelt forvirra. De som ikke ville ha oljeutvinning, syntes dette var å gå altfor langt, de som ville ha det, mente dette var å gå altfor kort, og velgerne skjønte lite eller ingenting av i hvilken retning Ap i det hele tatt gikk.

Nå kan det hende at denne konstruksjonen står for fall. I helgen hadde ti fylkeslag i Ap årsmøte. Flere steder var det til dels hard debatt om oljepolitikken og ikke minst om LoVeSe-kompromisset. Flere steder ble det vedtatt et nei til konsekvensutredning. I alt er 10 av 15 fylker nå negative. Noen fylker vedtok sågar varig vern, men det er en lite sannsynlig politikk for Ap. Ifølge en opptelling i VG, er 213 av 300 landsmøtedelegater nå imot konsekvensutredning. Det er kanskje å ta litt hardt i, for mange fylker er delt og binder ikke delegatene sine. Men på den annen side sender AUF delegater fra alle fylker, og de vil stå på et nei. Det ligger an til en thriller, men det er slett ikke usannsynlig at Aps landsmøte kommer til å vedta et nei til konsekvensutredning av oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Ingenting tyder på at Jonas Gahr Støre kommer til å bruke krefter på å hindre at saken behandles på landsmøtet. Det kan være verdt å merke seg at da Dagsavisen intervjuet ham om dette i desember 2017, og spurte konkret om oljekompromisset og om det ikke er behov for å være mer tydelig framover, svarte Støre: «Svaret på spørsmålet ditt er ja. Vi må bestrebe oss på å komme med vår politikk presentert slik at den gir en klar front mot det som er regjeringens politikk».

Dersom Støres møysommelige og uforståelige kompromiss vrakes av Aps landsmøte, vil mange omtale det som et nederlag for ham. Men det behøver det ikke være. Et klart standpunkt mot oljeutvinning i LoVeSe kan bli en vinnersak for Ap, og den kan også samle partiet – til tross for at saken er splittende i utgangspunktet.

Ap er nemlig splittet i en lang rekke spørsmål i klima-, miljø- og energipolitikken. AUF vil ha en sluttdato for oljeutvinning. Miljøpolitisk talsmann Espen Barth Eide har snakket om å endre den lukrative leterefusjonsordningen for oljeselskapene. Selv om uttalelsene hans egentlig var selvfølgeligheter, vakte de oppsikt og motstand. Det er med andre ord mange andre steder slaget kan stå, enn utenfor Lofoten.

Med et tydelig nei til oljeleting utenfor LoVeSe, vil Ap skille seg fra Høyre og Frp. Det er en god mulighet til å profilere Ap som et ansvarlig parti, som klarer å ta flere hensyn på én gang, men som samtidig sier ifra om at sårbare områder med rike fiskeriressurser ikke er et egnet sted for petroleumsvirksomhet.

Norge står foran store omstillinger. Vi er helt avhengige av modige politikere som tør å ha tydelige standpunkter og som har kapasitet til å bygge det landet vi skal være etter oljen. Den jobben burde vi ha vært mye bedre i gang med. Å si nei til oljeboring midt i matfatet, er et sterkt signal om at man skjønner i hvilken retning Norge må gå framover.