Den onde sirkelen

Landet vårt blir i 2016 preget av en ond sirkel ved navn K, skal vi tro språksynserne. Se heller på det som et velkomment sandhull å stikke hodet i.

Ærverdige Statoil skal fades ut. Bortfallet av Statoils logo på hundrevis av bensinstasjoner langs vårt utskjelte veinett, er (olje) dråpen som i disse dager får begeret til å renne over for landets mange språkpuritanere. Språkråd-direktør og drammenser Åse Wetås forkynte til NRK at Circle K ikke virker som et godt navnevalg, ettersom navnet ikke har norsk uttale. Er det muligens en liten detalj som har gått Wetås hus forbi? Gode, gamle Statoil, som vi føler er så norsk, har vel strengt tatt ikke helt norsk uttale. Den første halvparten av navnet er svært norsk: et synonym for byråkrati. Den siste delen må vi vel innrømme at er engelskspråklig.

Hva sier det om oss nordmenn at en forhåndsnostalgi brer seg over det ganske land, som en sorgforberedelse i forkant av døden vi vet ubønnhørlig kommer? Det norske oljeeventyret skal nå avskiltes. Dét er den vonde følelsen nordmenn sitter igjen med. Og det griper alle med angst for framtida og sentimentalitet for det som er i ferd med å bli fortida, det som snart skal bli «gode, gamle dager» – en glansperiode for vår nasjon, fylt med lykkelige assosiasjoner.

Denne melankolien som nå fyller oss, er den bare første trinn i en mer alvorlig patologisk prosess? Jeg vet ikke. Jeg vil kanskje ikke vite heller. Det er lettere å fortrenge så lenge det er mulig.

Eller tar jeg helt feil – er det simpelthen et klassisk, nasjonalromantisk hylekor vi er vitne til? Hva er det i så fall denne nasjonalromantikken skulle handle om? En serie glorete byggverk, hvis viktigste funksjon er å gi påfyll av fossilt brensel? Et sted der man får kjøpt fettdryppende ferdigmat til samme pris som et anstendig restaurantmåltid på kontinentet? Kan det være så viktig å ha en halvveis norskklingende merkevare klistret på dette fenomenet?

Hvis Statoil er arvesølvet vårt, slik mange hevder, er dette virkelig en arv som er verdt å ta vare på? Eller er det heller bedre å distansere seg fra den skitne oljeindustrien – en næring som uansett skal fases ut.

Her har vi muligheten til å få fjernet to ting med negativ klang på en gang. Både høyre- og venstresiden får fjernet det de misliker: Høyrepopulistene får bort Stat, som smaker vondt av unødvendig, kostbart og seigtflytende byråkrati, mens miljøvennene på venstresiden blir kvitt oil, jordklodens Darth Vader (så sant det ikke er olivenolje, for da elsker de det). To fluer i én smekk. Og så klager folk?! De burde juble.

Vel, vel, nok om det. Navn er tross alt bare symbolikk. La oss nå komme til det viktige. Det er vel ikke først og fremst navnevalget som er kritikkverdig i denne saken? Det ble ramaskrik da Starbucks invaderte landet for noen år siden. Ærlige norske tuskhandlere som drev trivelige, smålåtne kafévirksomheter og bare tok 29 kroner for en kaffekopp uten påfyll ble truet av nedleggelse.

Dette vakte harme i de tusen hjem. Jeg tror ikke det har gått opp for folk flest (som nesten aldri går på kafé, og hvis de gjør det, så bare klager de over hvor mye billigere det er på kafé i land de ikke kunne tenkt seg å bo i): Landet vårt blir invadert av en multinasjonal convenience store-kjede som får Starbucks til å virke som et koselig landhandleri. Da Norge ble invadert i 1940, samlet folk seg på bybrua i Drammen og glante på de tyske flyene for å se hva det sto på dem. Det norske folk står nå, som alltid når de blir invadert, og stirrer med åpen munn for å finne ut hva det står på logoen.

Der vil det stå Circle K. Hvordan vi skal uttale det på «norsk», er uvisst. Om det blir sørkel kei, sirkel kå eller rundk, er uvisst. Personlig skulle jeg ønske selskapet hadde beholdt det opprinnelige navnet på butikkene sine; Couche-Tard, som betyr «nattugle» på fransk. Er det ikke et herlig navn på et nattåpent suburbant minimarked? Man får assosiasjoner til Edward Hopper-maleriet «Nighthawks», det er noe Tom Waits-aktig og poetisk over det. Et smakfullt og kultivert navn.

Men ønsker vi egentlig at landets dominerende og nå utenlandskeide bensinstasjonskjede skal ha et vellykket navnevalg? Eller ønsker vi heller å gni oss i hendene av skadefryd når selskapet taper penger på grunn av nordmenns nasjonalromantiske oljemelankoli?

I disse Star Wars-tider føler jeg meg fristet til å spille rollen som den onde keiseren av Imperiet, som forsøker å lokke Luke Skywalker over til den mørke siden. Jeg ønsker nemlig ethvert oljeselskap alt ondt. Bortsett fra gode, gamle Statoil, da – jeg liker det ikke, men de skal jo tross alt finansiere mitt sorgfrie i-landsliv.

Skal vi nordmenn overleve som i-landsnasjon et par generasjoner til, må vi belage oss på et liv i fortrengning. Da passer det godt å bli avskiltet, slik at det blir enklere å spankulere rundt i den tro at det er noen andre enn oss som driver planeten utfor stupet.

Lykke til med mislykket merkevarebygging, Circle K! Håper dere løper i sirkel.