Bak enhver regjeringsdannelse står det normalt partier som virkelig ønsker å regjere sammen. Som regel har de gått til valg på et løfte om å danne regjering sammen hvis de vinner valget. Partiene er enige om viktige politiske verdier og saker som gjør det enklere å danne regjering.
Men, ikke slik med regjeringen som presenterer seg på Slottsplassen tirsdag. Venstre og KrF gikk til valg på et løfte om ikke å regjere sammen med Frp. Valgkampen ble et voldsomt slagsmål mellom KrF og Frp. Venstres valgkamp bidro heller ikke til å flytte partiet nærmere Frp. Valgkampen viste at den politiske avstanden mellom Frp og sentrumspartiene Venstre og KrF var minst slike stor som den alltid har vært.
Siden stortingsvalget ga de fire borgerlige partiene flertallet på Stortinget, var det naturlig at mindretallsregjeringen av Høyre og Frp fortsatte med parlamentarisk støtte fra Venstre og KrF. Alt som har skjedd i ettertid, har derimot vært unaturlig. Partileder Trine Skei Grande utfordret store deler av Venstre da hun kjempet partiet inn i regjeringen for ett år siden. Nestleder Kjell Ingolf Ropstad og fungerende leder Olaug Bollestad sitter igjen med et halvt KrF etter tidenes maktkamp i partiet. Aldri har et parti gått så svekket inn i regjeringen som KrF.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Regjeringskonstruksjonen er skjør med dype indre motsetninger. Høyre har fått størst gjennomslag. Frp har vunnet fram med en tøffere asyl- og innvandringspolitikk. Venstre har fått et djervere mål for klimapolitikken. KrF kan notere seg at partiet har vetorett over bioteknologien og at det blir litt mer i barnetrygd til de yngste barna. Saken som brakte Ropstad-KrF inn i regjeringen, endring av abortlovens paragraf 2 c, er lagt bort. Forbudet mot tvillingabort er prinsipielt viktig, men for KrF er det bare et lite plaster på abortsåret. Som helhet hviler regjeringsplattformen tungt på Høyres og Frps program.
Nestleder Ropstad og fungerende leder Bollestad har solgt ut halve KrF for tre statsrådstaburetter. Selv har Ropstad fått betalt med jobben som familieminister. Bollestad er avspist som landbruksminister. De har fått med seg en tidligere «rød» mann inn i regjeringen som utviklingsminister, Dag Inge Ulstein for Bergen. Med en statsråd fra Sørlandet og to fra Vestlandet bekrefter KrF sitt image som et regionalparti for Sør-Vestlandet.
Venstre krabber trolig videre med de folkene partiet har i regjeringen. Kulturminister Trine Skei Grande får litt mer å gjøre siden likestillingspolitikken flyttes fra Ropstads departementet til hennes departementet. Vi får se om det gjør kulturministeren mer synlig i offentligheten.
Frp må gi slipp på landbruksministeren. Det gjør partiet med et lett hjerte. Landbruket har aldri vært Frps sak, og Bård Hoksrud er det ingen som vil savne på den posten. Det avgjørende for Frp er at partiet beholder finansministeren, som er regjeringens viktigste jobb etter statsministeren, og at samferdselsministeren fortsatt er på Frps hender. For lov og ordenspartiet Frp er det også viktig å ha justisministeren.
Høyre styrer fortsatt tunge departementer. Partiet har hånd om utenriks- og sikkerhetspolitikken, kommunalpolitikken, helsepolitikken, arbeidsmarkedspolitikken, kunnskapspolitikken og arbeidslivspolitikken. Slik må det nødvendigvis blir når et stort regjeringsparti åpner døra for et nytt miniparti.