Den lange veien til frihet for Kurdistan!

Mandag 25. September skal kurderne i Nord-Irak avholde folkeavstemningen om selvstendighet. Majoriteten av befolkningen er for, men regjeringen i Bagdad og naboland har motsatt seg planene. Vil kurdernes lange drøm endelig bli en realitet eller er det kun et politisk spill?

I Nord-Irak har kurdernes selvstyre KRG, Kurdistan Regional Govement, blitt offisielt anerkjent. Siden 1992 har de kurdiske regionen hatt et selvstyre og i 2005 ble dette implementert i Iraks nye grunnlov. Nå er det lite som begrenser kurdernes frihet. Den tidligere geriljastyrken Peshmerga har blitt kurdernes offisielle hær, de fører en selvstendig utenrikspolitikk og har et eget parlament. Med lavere skatter enn myndighetene i Bagdad og med en stabil sikkerhetssituasjon, så har regionen tiltrukket seg investeringer fra utenlandske oljeselskap. Firmaer som har flyktet fra den ustabile sikkerhetssituasjonen i sør har også etablert seg her. Den økonomiske, politiske og kulturelle friheten som kurderne nå opplever i er historisk. Drømmen om en egen stat virker å være nærmere enn noen gang tidligere.


Jeg er i Erbil, hovedstaden i irakisk Kurdistan (eller Sør-Kurdistan). ”Vet du hvem som har ødelagt landet vårt?” spør en av de andre gjestene på hotellet når vi hilser. Mannen er fra Fallujah, ”moskeenes by”. Det som tidligere var et senter for sunni-islam i Irak, ligger i dag i ruiner. Saddam Hussein baserte sin makt på støtte fra den sunni-muslimske befolkningen. Fallujah ble industrialisert og mange fikk jobb i Baath-administrasjonen. Nå er situasjonen snudd på hodet. Fallujah ble symbolet på motstanden mot den amerikanske okkupasjonen. Hvor mange ganger amerikanerne "frigjøre" den fra opprørerne er kanskje ingen som har oversikt over lengre. 


”- De bombet og plyndret landet vårt. 1 million mennesker er døde og nå krever de at vi skal betale for gjenoppbygningen?” Fortsetter mannen oppgitt.


Det er ikke uvanlig å høre raseri mot USAs invasjon fra sunnimuslimer, en gruppe som har blitt marginalisert i det nye Irak. Dagens regjering er dominert av sjiamuslimer og får sin støtte fra Iran. I nord så har kurderne kommet langt med sitt selvstyre og mellom de sekteriske konfliktene er de religiøse minoritetene blant annet kristne og jezidier.


Peshmera styrkene har blitt hyllet av ”Vesten” og har vist seg å være svært effektive i kampen mot Den Islamske Stat (IS). Kampen mot IS har imidlertid også blitt brukt av kurderne til å utvide sine territorier. Da jeg besøkte Mar Mattai-klosteret, et av de eldste kristne klostre i verden som fortsatt er i bruk, kunne jeg se ut over Iraks nest største by Mosul (35 km unna). Røykskyene steg opp fra koalisjonen mot IS sine bombinger. For kurderne var kampen om å frigjøre Mosul fra IS ikke bare en kamp mot en mørk samfunnsvisjon. Det var også en kamp om innflytelse i et sekterisk splittet Irak.


De religiøse minoritetene i Nord Irak går en uviss fremtid i møte, selv om de nå får beskyttelse av Peshmerga. Det er en dyp mistillit mellom de religiøse gruppene. Hardest har det gått utover jezidiene. Med en religiøs begrunnelse gjennomførte IS et nazistlignende folkemord mot gruppen i 2015. For IS er jezidiene djeveldyrkere og de fikk valget mellom å konvertere til islam og kjempe for IS, eller å dø. Det var det 74. Folkemordet mot jezidiene. De 73. første skjedde under det Osmanske riket. I det siste folkemordet ble mer enn 10.000 ble tatt til fange eller drept, flere hundretusener la på flukt. Jezidismen er en monoteistisk gnostisk religion. De tilber påfuglengelen Melek Tawus som feilaktig muslimer har ansett for å være Lucifer. Det er dokumentert at Peshmerga styrkene forlot Sinjar fjellet dager før IS iverksatte sitt folkemord og jezidiene frykter nå for fremtiden uavhengig om den vil være i Irak eller Kurdistan.


FNs sikkerhetsråd har advart kurderne mot å avholde en folkeavstemning om selvstendighet. Regjeringen i Bagdad har betegnet den som grunnlovsstridig og samtlige naboland er motstander av Sør-Kurdistan blir selvstendig. Majoriteten av befolkningen er for selvstendighet på meningsmålene, men for realistiske er planene i dag? Flere kommentatorer har spekulert i hvorvidt det er et forhandlingskort fra kurdernes president Masoud Barzani. Presidentperioden hans gikk ut i 2015 uten at det har vært nytt valg. Beskyldninger om korrupsjon har ført til mistillit, og KRG har en konflikt med regjeringen i Bagdad over grensene. Spesielt den oljerikebyen Kirkuk. Da Saddam Husseins iverksatte sitt folkemord mot den kurdiske befolkningen på 1980-tallet var det en måte å ta kontrollen over oljeressursene i nord. Under Al-Anfal kampanjen som ble ledet gjennomførte Hussein og hans fetter ”Kjemiske Ali” et folkemord hvor nærmere 200.000 mennesker mistet livet. Kirkuk og områdene var tidligere kurdiske, men ble arabifisert under disse grusomheter. Da IS forsøkte å erobre byen i 2015 ble det fort slått tilbake av Peshmerga. I dag er det en strid mellom Erbil og Bagdad om hvem den oljerike byen tilhører.  


Etter første verdenskrig ble kurderne lovet en selvstendig stat, men stormaktenes interesser knuste drømmen. I den første Golfkrigen ble kurderne sviktet på nytt da lovnaden om amerikansk støtte aldri kom da de gjorde opprør. 2 million ble etterpå tvunget på flukt da Saddam gjennomførte hevneangrepene mot den kurdiske befolkningen. På nytt er spørsmålet om kurdernes drøm skal bli knust av stormaktenes geografiske, økonomiske og strategiske interesser i regionen. Alle nabolandene har motsatt seg selvstendighet med frykt for at det kan føre til økt press for at de andre delene av Kurdistan skal gjøre det samme. Relasjonen til Tyrkia (som har den største kurdiske befolkningen) er kompleks. Barzani har bedret sitt forhold til Erdagon gjennom å ta avstand fra PKK, men Erdagon har motsatt seg planene om selvstendighet. USA har også motsatt seg planene og FNs sikkerhetsråd ba om at folkeavstemningen blir stoppet for å ikke destabilisere Irak. I dag er planene om et selvstendig stat ikke realistisk. Folkeavstemningen er ikke juridisk bindende, men situasjonen for kurderne har endret seg. Den vil definitivt gi kurderne et forhandlingskort og et skritt nærmere målet om selvstendighet. Med sin avgjørende innsats mot IS så kan ikke verdensamfunnet lenger ignorere kurdernes kamp for selvstendighet.