Det meste av irritasjonen bunner nok ut i at jeg selv er et ”frafall”. En blanding av arv, miljø og sykdom gjorde min skolekarriere kort. Det er nå er over 40 år siden mitt frafall utartet seg til et liv med narkotika, kriminalitet og 13 år i fengsel, men jeg ser de samme mekanismene i dag. Unge mennesker som dropper ut fordi man ikke henger med i undervisningen, som ikke blir oppdaget før det er for seint. Det skjer også i dag!
Det er mange årsaker til frafall, men ifølge en svensk undersøkelse er mobbing, etterfulgt av liten pedagogisk støtte og voksne som ikke bryr seg, de viktigste argumentene for dropout i vårt naboland. I Norge har tre av ti ikke fullført eller bestått fem år etter at de startet på videregående. Tallene har vært stabile siden 1994, på tross av store milliardsatsinger for å få ned frafallet.
Jeg ser ungdommer som slutter fordi de er satt til å strekke seg etter uoppnåelige mål. De stryker på grunn av motivasjonen som forsvinner og da reduseres også engasjementet for skolen. Mange elever som har valgt feil har ofte opplevd mangelfull rådgivning i ungdomsskolen. Undervisningen stemte ikke i forhold til forventningene, og de alt for store kravene til allmennfag på yrkesfaglige studieretningen har overrasket de fleste.
Det er mange årsaker til frafall, men ifølge en svensk undersøkelse er mobbing, etterfulgt av liten pedagogisk støtte og voksne som ikke bryr seg, de viktigste argumentene for dropout i vårt naboland. I Norge har tre av ti ikke fullført eller bestått fem år etter at de startet på videregående. Tallene har vært stabile siden 1994, på tross av store milliardsatsinger for å få ned frafallet.
Jeg ser ungdommer som slutter fordi de er satt til å strekke seg etter uoppnåelige mål. De stryker på grunn av motivasjonen som forsvinner og da reduseres også engasjementet for skolen. Mange elever som har valgt feil har ofte opplevd mangelfull rådgivning i ungdomsskolen. Undervisningen stemte ikke i forhold til forventningene, og de alt for store kravene til allmennfag på yrkesfaglige studieretningen har overrasket de fleste.
Mange elever har et så vanskelig liv utenfor skolen, at det blir umulig å klare skolen samtidig. I en NIFU-undersøkelse fant man at alle som sluttet i videregående skole i Akershus skoleåret 2010-11 var psykiske og psykososiale vansker, fysisk sykdom, graviditet, vanskelige hjemmeforhold og rus oppgitt av 40 prosent. Her vil en satsing på helsesøster, skolepsykolog og familiekontor utgjøre en forskjell.
Det å hjelpe hele familien bort fra vanskelige sosiale forhold er av største interesse for alle parter, noen ganger kan forandringer i boligsituasjonen være nok. Det viktigste er at den enkelte elev blir sett, og at det er voksenperson som reagerer!
Det sier seg selv at elever med svake karakterer fra ungdomsskolen har langt lavere sannsynlighet for å fullføre videregående enn faglig sterkere elever. Det er faktisk urealistisk å tro at man kan henge med i videregående skole slik den fungerer i dag. Vi må sette inn de største ressursene langt tidligere, barnehage, barneskolen og ungdomsskolen. Når det oppdages økende fravær, lave ambisjoner og mistrivsel allerede i barneskolen, da må det settes i gang en prosses som kan øke mulighetene for den enkelte til å fullføre sin skolegang. Begynner man å gi faen i barndommen, da er det lett å gi faen i resten av livet!
Det er et problem når ungdom ikke tillærer seg evnen til en normal livsførsel. Døgnrytme, hygiene, brevåpning, å forholde seg til frister, skjemaer og oppmøte, å spise jevnt. Dette er kunnskap og vaner skolen ikke gir, og som mange dessverre ikke får hjemmefra. Tiltak for å fremme sosial kompetanse og mestring bør iverksettes allerede i barnehagen og opprettholdes gjennom hele ungdomstiden.
Siden det er valg og politikere generelt er opptatt av tall, så har NHO henvist til at det koster 12 millioner kroner å holde en person på trygd gjennom et helt liv. De fleste som havner utenfor skolen blir ofte langvarig brukere av sosiale ordninger, og hvis vedkommende i tillegg blir avhengig av rus og kriminalitet, da kan beløpet i mange tilfeller tidobles. Jeg har beregnet at min egen kriminelle atferd har kostet den norske stat langt over 100 millioner kroner, og det er mange som meg og enda verre. For å sette det i et perspektiv, så ville en målsetting om å forebygge en person som meg kunne lønne en ekstra miljøarbeider, psykolog og to helsesøstre på en skole i 50 år. Så lønnsomt kan forebyggende arbeid være!
Det er politiske grep som kan gjøres, og burde vært gjort for lengst. Hver tredje søker får ikke læreplass, og dette er gjerne de skolefaglig svakeste elevene. De fleste som avbryter er fra yrkesfag og slutter etter det andre året, da de egentlig skal ut i lære i en bedrift. Fylkeskommunene skulle gi unge som ikke får læreplass en mulighet til å avslutte fagutdanningen på skolen, men dette har skjedd i for liten grad. I realiteten bryter man retten til tre års videregående opplæring når de unge ikke får et annet reelt tilbud. Det ansvaret burde politikerne ta inn over seg!
Jeg er ikke så opptatt av at lærere må bli flinkere i matte eller norsk. Det er kommunikasjon, samfunnsfag og realkompetanse som er viktig, spesielt for de elevene som faller ut av skolen. For mange vil rusmidler bli en hverdagstrøst og erstatning for en tapt skolegang. Det er mange lærere som føler seg maktesløse overfor utviklingen og vet ikke hvordan tematikken skal presenteres. En lærer som står ved tavla og sier at man dør av å røyke hasj, gjør mer skade enn nytte. Den første regelen for kunnskapsformidling er at den må oppfattes som troverdig. Ungdommer flest vet at man ikke dør av hasj, og da blir lærdommen verdiløs. Vil elever tro på læreren når andre og farligere stoffer presenteres? Hasj og heroin er lysår unna hverandre på alle måter. Feilinformasjon kan få store konsekvenser.
Nå er det et politisk spørsmål hvordan lærerbøkene skal formes i fremtiden, men det er et faktum at narkotikapolitikken er i endring og en avkriminalisering vil finne sted. Da må ikke bare loven omskrives, men lærebøker og holdninger må forandres, hele Norge må på skolebenken. Rus er en viktig del av vår kultur, og dermed bør den prioriteres i dagens undervisning. Skolen er den viktigste forebyggende arenaen vi har, og det er skremmende hvor lite problematikken blir vektlagt.
Det er grenser for hvor mye kompetanse om rus man kan dytte inn i hodet på en mattelærer, så derfor henter ofte skolene kompetanse fra andre aktører som politiet, organisasjoner eller enkeltpersoner. Jeg synes det er uheldig når den forebyggende avdelingen til Halden politikammer har ligget brakk et par år. Det til tross for at politiets viktigste oppgave er ikke å arrestere folk, men og forebygge hendelser å fremme borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig.
Det er ikke bare skolene som lider under fraværet av et forebyggende politi. De er også en nødvendig informasjonskilde til kommunens SLT- koordinator, som igjen er et viktig moment i det primærforebyggende arbeidet. Her skal det legges til rette for tverrfaglig samarbeid og for strategier for å fange opp og gi tilbud og hjelp til bekymringsgrupper og utsatte barn og familier.
Forskning har vist at barn og unge som har gode prososiale erfaringer, i mindre grad er utsatt for alvorlige rusrelaterte problemer i ungdomsårene. Arbeid med relasjoner bør derfor inngå i det forebyggende arbeidet. Fordi det er påvist en sammenheng mellom tidlig røyking - og alkoholdebut og bruk av illegale rusmidler, anbefales det at forebygging av røyking og alkohol også starter tidlig, allerede på barneskolen og intensiveres ved overgangen mellom barne- og ungdomsskolealder.
Jeg mener det må settes inn raske virkemidler når unge mennesker faller ut av skolen. Bevisstgjøring av hvilke konsekvenser som kan forventes med et liv i rus og kriminalitet er viktig. Tett oppfølging med pårørende for å finne gode løsninger er også påkrevet. Raskere man setter i gang en prosess, større er sjansen for et vellykket resultat. En dynamisk plan for hvordan man skal tenke forebyggende er sikkert nødvendig, men reaksjonstiden er svært avgjørende.
Det finnes ikke et fasitsvar om enkeltmetoder som gir gode og entydige resultater. Forskning har vist at de tiltakene som har best effekt er i stor grad bygget på sosiale påvirkningsmodeller. Vi vet at det forebyggende arbeidet bør forsterkes i aldersgruppen 13 – 14 år og at skolen er en særlig viktig arena for denne type arbeid. Her vil jeg berømme Strupe ungdomsskole i Halden som har tatt i bruk valgfaget ”Innsats for andre”. Faget skal gi elevene kunnskap om forutsetningene for frivillig arbeid og praktisk erfaring med å skape noe som kan ha verdi for andre. Det å bidra for andre mennesker vil gi den enkelte en opplevelse av og bli verdsatt for den innsatsen de gjør.
Jeg tror den største utfordringen for en skole er redusert engasjement. Hvis skolen ikke klarer å skape det engasjementet som er nødvendig, vil mange bli skoletrøtte og fraværet øker. Omsorg burde i større grad prioriteres, men store klasser og få ressurser gjør det vanskelig å skape nære relasjoner. Uansett, så er det ganske stor forskjell på om læreren sier “Jeg savnet deg i går” og “Hvorfor var du ikke på skolen i går?”
Trond Henriksen
Det å hjelpe hele familien bort fra vanskelige sosiale forhold er av største interesse for alle parter, noen ganger kan forandringer i boligsituasjonen være nok. Det viktigste er at den enkelte elev blir sett, og at det er voksenperson som reagerer!
Det sier seg selv at elever med svake karakterer fra ungdomsskolen har langt lavere sannsynlighet for å fullføre videregående enn faglig sterkere elever. Det er faktisk urealistisk å tro at man kan henge med i videregående skole slik den fungerer i dag. Vi må sette inn de største ressursene langt tidligere, barnehage, barneskolen og ungdomsskolen. Når det oppdages økende fravær, lave ambisjoner og mistrivsel allerede i barneskolen, da må det settes i gang en prosses som kan øke mulighetene for den enkelte til å fullføre sin skolegang. Begynner man å gi faen i barndommen, da er det lett å gi faen i resten av livet!
Det er et problem når ungdom ikke tillærer seg evnen til en normal livsførsel. Døgnrytme, hygiene, brevåpning, å forholde seg til frister, skjemaer og oppmøte, å spise jevnt. Dette er kunnskap og vaner skolen ikke gir, og som mange dessverre ikke får hjemmefra. Tiltak for å fremme sosial kompetanse og mestring bør iverksettes allerede i barnehagen og opprettholdes gjennom hele ungdomstiden.
Siden det er valg og politikere generelt er opptatt av tall, så har NHO henvist til at det koster 12 millioner kroner å holde en person på trygd gjennom et helt liv. De fleste som havner utenfor skolen blir ofte langvarig brukere av sosiale ordninger, og hvis vedkommende i tillegg blir avhengig av rus og kriminalitet, da kan beløpet i mange tilfeller tidobles. Jeg har beregnet at min egen kriminelle atferd har kostet den norske stat langt over 100 millioner kroner, og det er mange som meg og enda verre. For å sette det i et perspektiv, så ville en målsetting om å forebygge en person som meg kunne lønne en ekstra miljøarbeider, psykolog og to helsesøstre på en skole i 50 år. Så lønnsomt kan forebyggende arbeid være!
Det er politiske grep som kan gjøres, og burde vært gjort for lengst. Hver tredje søker får ikke læreplass, og dette er gjerne de skolefaglig svakeste elevene. De fleste som avbryter er fra yrkesfag og slutter etter det andre året, da de egentlig skal ut i lære i en bedrift. Fylkeskommunene skulle gi unge som ikke får læreplass en mulighet til å avslutte fagutdanningen på skolen, men dette har skjedd i for liten grad. I realiteten bryter man retten til tre års videregående opplæring når de unge ikke får et annet reelt tilbud. Det ansvaret burde politikerne ta inn over seg!
Jeg er ikke så opptatt av at lærere må bli flinkere i matte eller norsk. Det er kommunikasjon, samfunnsfag og realkompetanse som er viktig, spesielt for de elevene som faller ut av skolen. For mange vil rusmidler bli en hverdagstrøst og erstatning for en tapt skolegang. Det er mange lærere som føler seg maktesløse overfor utviklingen og vet ikke hvordan tematikken skal presenteres. En lærer som står ved tavla og sier at man dør av å røyke hasj, gjør mer skade enn nytte. Den første regelen for kunnskapsformidling er at den må oppfattes som troverdig. Ungdommer flest vet at man ikke dør av hasj, og da blir lærdommen verdiløs. Vil elever tro på læreren når andre og farligere stoffer presenteres? Hasj og heroin er lysår unna hverandre på alle måter. Feilinformasjon kan få store konsekvenser.
Nå er det et politisk spørsmål hvordan lærerbøkene skal formes i fremtiden, men det er et faktum at narkotikapolitikken er i endring og en avkriminalisering vil finne sted. Da må ikke bare loven omskrives, men lærebøker og holdninger må forandres, hele Norge må på skolebenken. Rus er en viktig del av vår kultur, og dermed bør den prioriteres i dagens undervisning. Skolen er den viktigste forebyggende arenaen vi har, og det er skremmende hvor lite problematikken blir vektlagt.
Det er grenser for hvor mye kompetanse om rus man kan dytte inn i hodet på en mattelærer, så derfor henter ofte skolene kompetanse fra andre aktører som politiet, organisasjoner eller enkeltpersoner. Jeg synes det er uheldig når den forebyggende avdelingen til Halden politikammer har ligget brakk et par år. Det til tross for at politiets viktigste oppgave er ikke å arrestere folk, men og forebygge hendelser å fremme borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig.
Det er ikke bare skolene som lider under fraværet av et forebyggende politi. De er også en nødvendig informasjonskilde til kommunens SLT- koordinator, som igjen er et viktig moment i det primærforebyggende arbeidet. Her skal det legges til rette for tverrfaglig samarbeid og for strategier for å fange opp og gi tilbud og hjelp til bekymringsgrupper og utsatte barn og familier.
Forskning har vist at barn og unge som har gode prososiale erfaringer, i mindre grad er utsatt for alvorlige rusrelaterte problemer i ungdomsårene. Arbeid med relasjoner bør derfor inngå i det forebyggende arbeidet. Fordi det er påvist en sammenheng mellom tidlig røyking - og alkoholdebut og bruk av illegale rusmidler, anbefales det at forebygging av røyking og alkohol også starter tidlig, allerede på barneskolen og intensiveres ved overgangen mellom barne- og ungdomsskolealder.
Jeg mener det må settes inn raske virkemidler når unge mennesker faller ut av skolen. Bevisstgjøring av hvilke konsekvenser som kan forventes med et liv i rus og kriminalitet er viktig. Tett oppfølging med pårørende for å finne gode løsninger er også påkrevet. Raskere man setter i gang en prosess, større er sjansen for et vellykket resultat. En dynamisk plan for hvordan man skal tenke forebyggende er sikkert nødvendig, men reaksjonstiden er svært avgjørende.
Det finnes ikke et fasitsvar om enkeltmetoder som gir gode og entydige resultater. Forskning har vist at de tiltakene som har best effekt er i stor grad bygget på sosiale påvirkningsmodeller. Vi vet at det forebyggende arbeidet bør forsterkes i aldersgruppen 13 – 14 år og at skolen er en særlig viktig arena for denne type arbeid. Her vil jeg berømme Strupe ungdomsskole i Halden som har tatt i bruk valgfaget ”Innsats for andre”. Faget skal gi elevene kunnskap om forutsetningene for frivillig arbeid og praktisk erfaring med å skape noe som kan ha verdi for andre. Det å bidra for andre mennesker vil gi den enkelte en opplevelse av og bli verdsatt for den innsatsen de gjør.
Jeg tror den største utfordringen for en skole er redusert engasjement. Hvis skolen ikke klarer å skape det engasjementet som er nødvendig, vil mange bli skoletrøtte og fraværet øker. Omsorg burde i større grad prioriteres, men store klasser og få ressurser gjør det vanskelig å skape nære relasjoner. Uansett, så er det ganske stor forskjell på om læreren sier “Jeg savnet deg i går” og “Hvorfor var du ikke på skolen i går?”
Trond Henriksen
(
Leder for Kirkens Bymisjon sitt ungdomsprosjekt i Halden)