Kultur

Den israelske statsterrorismen må opphøre!

Nå må Israels krigføring på Gaza kalles med sitt rette navn. Det handler om statsterrorisme.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det er på høy tid at norske myndigheter krever Israel til ansvar og innfører økonomisk boikott mot landet, slik tilfellet var med boikotten mot apartheid-staten Sør-Afrika i sin tid. En slik boikott vil merkes og ikke minst bidra et internt oppgjør med de uforsonlige israelske høyrekreftene som i praksis lenge har gjort hele det palestinske folket til sin fiende.

Russland fikk sterke reaksjoner mot seg på grunn av sin militære aggresjon mot Ukraina og annekteringen av Krim-halvøya, mens USA og Vesten lar Israel nærmest få gjøre hva landet vil uten de store protestene og tilsvarende reaksjonsformer. Det er en politisk dobbeltmoralisme som også norske myndigheter sterkt bidrar til. Hadde det vært en konsekventrettet universalisme i den internasjonale politikken, burde Israel forlengst ha blitt møtt med økonomiske sanksjoner,

Til nå har det vært israelsk og sionistisk propaganda å fremstille alle palestinske ofre for israelsk krigføring som resultat av at Hamas bruker dem som menneskelige skjold. På den måten forsøkes oppmerksomheten å trekkes bort fra hva krigen i Gaza egentlig handler om. I realiteten er det en krig mot hele den palestinske sivilbefolkningen med massedrap som følge av israelske bomber, granater og kuler.

Den nåværende krigen i Gaza har en lengre forhistorie og begynte lenge før det nåværende Hamas ble en realitet. I 1948 var det massakrer i palestinske landsbyer (som da ble kalt "arabiske") begått av den israelske hæren. Husk ikke minst den blodige invasjonen av Libanoen i 1982 og massakrene i de palestinske flyktningeleirene Sabra og Shatila hvor libanesisk kristne allierte med og støttet av Israel myrdet opptil 1700. De israelske soldatene understøttet massakrene, bidro med overvåkning og logistikk.

Krigsforbryteren Ariel Sharon var israelsk forsvarssjef og var som øverste militære leder for okkupasjons- og krigsmakten, ansvarlig for massakrene i flyktningeleirene. Dessverre ble Sharon aldri stilt til ansvar før sin død. 17500 døde av Israels invasjon i Libanon, hvorav de fleste var sivile. Historien etter 1982 burde være kjent nok med den første og den andre intifadaen som palestinske svar på israelsk statsterror og krigene i Gaza som har kostet tusener av palestinere livet og flerfoldige flere tusener av de overlevende lemlestet.

For ikke å snakke om den psykiske traumatiseringen av den palestinske sivilbefolkningen, ikke minst barna som har vært vitner til grufullheter, av sine nærmeste som har blitt sprengt i filler av israelske bomber og granater. Hva gjør det med barn å vokse opp under slike forhold. Skaper ikke Israel selv sine fiender med sin brutale krigføring og strukturelle undertrykkelse av det palestinske folket?

Jeg skal ikke forsvare alt hva Hamas sier eller gjør, men hos de som standhaftig forsvarer Israel i ett og alt er de tydeligvis en svært så ensidig historieforståelse hvor de kynisk lukker øynene for det palestinske folkets lidelser. Hos israelvenner og kristensionister er Israel Det store offeret som bare "forsvarer" seg når realitetene er at den jødiske nasjonen med sin enorme militære slagkraft dreper palestinere for fote og ødelegger hjem, barnehager, skoler, sykehus og øvrig infrastruktur og frarøver livsgrunnlaget for palestinerne til å komme på fote igjen økonomisk.

Hva om vi hadde blitt ydmyket, trakassert, okkupert, fordrevet, drept og lemlestet i stor skala, som palestinerne har blitt av Israel siden 1948? Hadde ikke vi reagert med høyst forståelig motstand, opprør og gjenstridighet? Skulle vi bare lagt oss på ryggen og latt fienden kjøre over og slavebinde oss? Hvilket menneskesyn er dette?

Hva om situasjonen, makt- og styrkeforholdet hadde vært motsatt i konflikten mellom Israel og palestinerne? Hva om det hadde vært palestinerne som hadde drept israelske jøder slik den israelske hæren nå dreper palestinske sivile, ikke minst den store andelen barn av det totale antallet drepte? Disse problemstillingene tok legen Mads Gilbert blant annet opp i sin appell på torget i Tromsø torsdag 31.juli, i demonstrasjonen til støtte for de palestinske ofrene for Israels krigføring i Gaza.

Hvis det hadde vært israelere som hadde fått unngjelde slik palestinerne nå gjør, ja da hadde reaksjonene vært enorme og langt større ikke minst fra israels nærmeste allierte USA, som i alle år i stor grad har massivt støttet den jødiske nasjonen, økonomisk og militært. Palestinerne hadde nok uansett blitt teppebombet som gjengjeldelse for massedrap på israelere.

Det er klart at for Israel sitt vedkommende som hevder de kjemper imot terroristene i Hamas, er det vanskelig å argumentere seg bort i fra alle de døde og skadde palestinske sivilistene og ikke minst det store antall drepte og skadde barn. Israels viser i sin krigføring ingen bamhjertighet og nåde. Verden og ikke minst USA, må for alvor reagere mot hensynsløsheten som uten omsvøp rammer sivilbefolkningen så hardt.

Mer fra: Kultur