Den globale ulikheten

Til tross for stadige taler om behovet for å få gjøre noe med ekstreme globale forskjeller, viser en fersk rapport fra Oxfam at gapet mellom den fattigste og den rikeste delen av verden bare fortsetter å øke. Med full styrke.

Av rapporten, som Dagsavisen omtaler i dag, går det fram at et lite mindretall på 62 personer eier like mye som den fattigste halvdelen av jordas befolkning. Som om dette ikke var ille nok i seg selv, viser rapporten at tallet har falt kraftig de siste årene: For ett år siden var det snakk om 80 personer. Tilbake i 2010 var det snakk om 388. Mens de 62 rikeste ifølge rapporten har økt sin formue med 40 prosent over fem år, har den fattigste halvdelen blitt 40 prosent fattigere i samme periode.

Disse tallene bekrefter en velkjent utvikling. Forskjellene øker. Globalt, og innad i land. Dette ble også grundig dokumentert av Thomas Piketty, som i «Kapitalen i det 21. århundre» tok et kraftig oppgjør med utviklingen i USA og europeiske land de siste tiårene. Rapporten fra Oxfam er likevel en kraftig påminning om hvor enorme de globale forskjellene faktisk er, og behovet for en offensiv politikk for å snu denne utviklingen.

Som Oxfam påpeker er også dette avgjørende for å nå et mål om å utrydde fattigdommen i verden. Skal man lykkes med et slikt mål må det gjøres noe med det stadig større gapet mellom fattig og rik, og det må tas av formuene til de rikeste. I dette arbeidet viser organisasjonen blant annet til betydningen av kampen mot skatteparadisene. Dette er sentralt og viktig. Kapitalflukt og skatteunndragelser er i dag et enormt globalt problem.

Når rike enkeltpersoner og multinasjonale selskaper snor seg unna ved å plassere pengene i skatteparadiser, ranes fattige land for milliardbeløp. Dette er penger som kunne ha blitt brukt på utdanning, helse og andre velferdstjenester, men ender hos noen av verdens rikeste. Å trappe opp arbeidet mot skatteparadiser må derfor være et av flere svar på økende global ulikhet.