Nesten alle gleder seg over Drammens vekst og utvikling, men underlig nok er det en bydel der klokka liksom har stoppet rundt 1970. Det er med andre ord en nostalgisk opplevelse å ferdes på Svelvik-veien gjennom Tangen-området. Folk er flinke til å ta vare på husene sine, så det er slett ikke forfall som preger bydelen. Men den elendige veien setter en stopper for naturlig utvikling og vekst, både i bydelen og nabokommunen Svelvik.
De tusener av bilister som bruker veien hver dag har utvist en utrolig tålmodighet, mens myndighetene på sin side nesten hvert år har kommet med luftige hentydninger om at planer for omlegging og utvidelse av veien snart skal legges fram.
Siste gang Fremtiden tok opp saken var høsten 2000, like før vi gikk inn. 13 år har gått, men fortsatt ligger veien der i like elendig forfatning.
Trafikantene snirkler seg gjennom bydelen på den gamle traseen fra 1868. På flere strekninger finnes det ikke antydning til fortau, sykkel eller gangstier for de myke trafikantene. Enkelte hus ligger nesten ute i veien og blir sneiet av tunge trailere. Det har også hendt flere ganger at biler har dundret inn i husveggene. For mange må det være et mareritt å bo i dette området.
Vestfold har imidlertid gjort jobben Buskerud ikke makter. Bilistene opplever en voldsom kontrast med en gang man krysser fylkes- og kommunegrensen ved gipsplatefabrikken. Her kjører man inn på en moderne trafikksikker vei med slake svinger, god oversikt hele veien, trivelige bussholdeplasser med fine leskur. Dette gjør resten av kjøreturen langs fjorden mot Svelvik til en hyggelig opplevelse. Det er nesten som man krysser en grense fra et u-land til et i-land når vi kjører inn i Vestfold, og det er egentlig et lite mysterium hvorfor myndighetene har neglisjert så totalt veien på Drammens-siden.
Alle vet at gode kommunikasjoner er selve grunnlaget for vekst og utvikling. Svelvik er et samfunn med elendig kommuneøkonomi. Den industrielle utviklingen har stagnert, det blir stadig flere pendlere. Selv om ikke alt skyldes «kjerreveien» på Drammens-siden, er det helt klart at den har en betydelig del av skylda for problemene Svelvik sliter med.
Sentrumsutviklingen i Drammen det siste tiåret er imponerende, og nå er det Strømsø som skal rustes opp for en ny tid. Vel og bra, men spørsmålet er likevel om det legges for stor vekt på «byens hjerte» i forhold til «årene» som skal bringe ny vekst til byen.
Byen sliter med en elendig vedlikeholdt Rosenkrantzgata, og mange mindre veier trenger også omfattende opprustning. Men det alvorligste problemet er Svelvikveien. At veien representerer en konstant fare for både gående, syklende og bilister er selvsagt alvorlig. Nesten like ille er signalene om stagnasjon og manglende investeringslyst i området. Nå må det komme en forpliktende tidsplan på bordet. Jeg tror at folk flest også er villige til å akseptere bompenger hvis det kan sette fart i utbyggingsplanene.
Et Drammen Arbeiderparti i opposisjon har her en kampsak som kan vinnes, i tett samarbeid med partikollegene som har styringen i Svelvik.
I over 50 år har kravene om en ny Svelvik-vei ligget på politikernes bord. Det er en skam at «kjerreveien» ligger der fortsatt.
Publisert i Dagsavisen Fremtiden samme dag