Den dyrebare tiden

Gi av tiden din til andre, og du vil mest sannsynlig også få det meget bedre selv.

Årets tema for verdensdagen for psykisk helse var å «gi tid». Tid har jeg i mange år tatt for gitt. Det siste året har jeg fått tiden i gave.

Gjennom et langt liv føler jeg meg privilegert med hvilke mennesker jeg har møtt, og hvilke erfaringer jeg har fått. Som ung, kvinnelig yrkesaktiv psykiater og mor var jeg dessverre mindre til stede enn hva mange andre fedre og mødre hadde anledning til.

Det lærte meg tidlig verdien av å være til stede for min familie og mine venner når jeg faktisk kunne. Å bruke tiden riktig.

Å gi av sin egen tid til andre er viktig. Nettopp fordi tiden i seg selv er så dyrebar. Men for å faktisk gi av sin tid må man være til stede. Og for å kunne være til stede for andre, må man også være til stede i sitt eget liv.

Smarttelefoner er ikke min hjemmebane. Men jeg lurer på hvor mye tid vi hadde hatt til overs hvis vi bare brukte mobilen når det var helt nødvendig?

For all del – ofte er det selvsagt helt greit å se ned i mobilen. Problemet oppstår når vi ikke er bevisst på hva det er vi gir vår oppmerksomhet til. Jeg er sikker på at vi alle har opplevd å være sammen med en person som gjentagne ganger har sjekket mobiltelefonen sin i løpet av en samtale. Samtalen stopper opp, og man føler seg litt dum. Er jeg ikke interessant nok for henne? Er det jeg sier kjedelig, eller skjer det noe annet der ut som er viktigere enn oss?

Det trenger heller ikke være mobiltelefonene som er problemet. Ofte kan tankene vandre helt på egen hånd. Det blir gjerne slik når man ikke husker å sette av tid til sin egen psykiske helse. Det blir også slik når vi blir så opptatt av oss selv, at vi aldri helt ser dem rundt oss.

Det siste året har jeg naturlig nok tenkt enda mer på hva og hvem jeg bruker tiden på. Jeg vet at min tid er begrenset. Tiden er verdifull og det er ingen tid å kaste bort.

Jeg håper flere innser tidligere i livet hvor kritisk tiden vår er, før vi får en «best før»-dato fra helsetjenesten.

Lytt og vær til stede

I valgkampen 2017 satte jeg meg på en stol utenfor Tåsen-senteret med et skilt hvor det stod: «Tid til å snakke med en gammel?». Det var meget vellykket og hyggelig. Jeg fikk fortalt hva Høyre var opptatt av, og de som satte seg ned fikk mulighet til å spørre om det de var opptatt av. Forutsetningen for at samtalene ble gode, var at begge parter var helt til stede.

«Gi tid» er tema på verdensdagen for psykisk helse av en grunn. De aller fleste av oss har det materielt sett godt. Det er vel og bra, men det er lett å glemme hva som er viktig i et samfunn hvor vi alltid kan få mer.

Det som gjør tiden dyrebar, er et at den er begrenset. Om vi bruker hele dagen vår på å nå våre egne mål og drømmer, og ikke lenger er til stede for andre, går vi glipp av de verdifulle og gode relasjonene som gjør samfunnet vårt varmt.

Relasjoner er viktige fordi det er i møte med andre vi fullt og helt lærer å akseptere oss selv. Når andre møter oss med aksept, er det enklere for oss å selv akseptere det vi er usikre på. Samtalen og tryggheten styrker vår psykiske helse.

Kvalitetstid finnes

Når vi skal bli kjent med et lite spedbarn er mengden tid vi bruker avgjørende. Som voksne er hvordan vi velger å bruke tiden like viktig som hvor mye tid vi bruker.

Mange voksne par som har utfordringer i kjærligheten mangler ofte ikke tid sammen. Når mennesker over tid sklir bort fra gamle venner ligger det ofte en gjensidig og ubevisst prioritering av tid. Derfor er tid ikke bare et spørsmål om kvantitet, men om kvalitet.

Det er ikke det samme å sitte foran TV-skjermen, som å sitte i sofaen og dele erfaringer fra dagen og bekymringer vi bærer på. Det er heller ikke det samme å ta et glass vin med venner og snakke om barna våre eller siste oppdateringer på gamle klassekamerater som det er å snakke om oppturer og nedturer i hverandres liv. Jeg er brennende opptatt av samtalene, fordi kvaliteten på samtalen bygger kjærlighet og vennskap.

Når vi er alene må vi dyrke ensomheten. Slappe av med oss selv. Rydde i tankene. Lese en bok. Ikke slå i hjel all tiden på mobilen. Vi må ta vare på våre egne tanker.

Det er veldig enkelt å sjekke mobilen hver gang det dukker opp noe ubehagelig i bevisstheten. Vi legger den negative følelsen til side, og har med et tastetrykk et hav av distraksjoner. Vi slipper å spørre oss selv om hvordan vi egentlig har det, og hva som er bakgrunnen for uroen vi kanskje gjemmer oss fra.

Jeg vil derfor at vi fremover skal dele mer i samtaler over bordet, fremfor over telefonen. Da er det enklere å forstå at det vi ser i sosiale medier ikke alltid er sannheten. I iveren etter å få det perfekte bildet av alle barna, glemmer man kanskje å spørre om hvorfor to av dem i utgangspunktet ikke ville smile. I en samtale mellom to mennesker ser vi om den andre har det bra.

Gi av tiden din til andre, og du vil mest sannsynlig også få det meget bedre selv. Det avgjørende er at du er fullt og helt til stede. Gjør en ting av gangen, og følg med på hva som får oppmerksomheten din.

Og husk – det beste for et menneske er et annet menneske.