Noen vil kanskje hevde at den dype staten bare er en såkalt konspirasjonsteori. Andre vil kanskje hevde, mer svevende, at den dype staten består av hemmelige grupper og losjer.
Virkeligheten er i alle tilfeller noe annet.
Alle land som har en statsforvaltning har en dyp stat. Noe annet er ikke praktisk mulig. Den dype staten er de grener av statsforvaltningen hvor offentligheten ikke umiddelbart har innsyn. Både USA og Norge har en dyp stat.
Hva er en dyp stat egentlig?
Her i Norge kan blant annet statsforetakene som sorterer under Olje- og energidepartementet omtales som en del av den dype staten. Her har vi eksempelvis de statlige foretakene Enova SF, Gassco, Gassnova, Petoro og Statoil. Offentligheten har ikke innsyn i absolutt alt som foregår bak lukkede dører i disse statlige foretakene og aksjeselskapene.
På samme måte har ikke offentligheten innsyn i alt som foregår i statlige foretak som Kongsberg Gruppen, Uninett og AIM Norway. For ikke å nevne de mest selvfølgelige aktørene, som Politiets sikkerhetstjeneste, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Etterretningstjenesten.
Felles for alle disse statlige foretakene og organisasjonene er at offentligheten har mer eller mindre begrenset innsyn i hva de driver med til enhver tid. Riktig nok offentliggjøres dokumenter til, fra og om disse aktørene via OEP – men det er ikke dokumenter som inneholder det som straffeloven omtaler som statshemmeligheter.
Her kan det for ordens skyld nevnes at straffeloven har omfattende bestemmelser om forbrytelser mot statsforvaltningen. Noe som i seg selv indikerer at Norge, som alle andre land, har statlige interesser som ikke vil forstyrres. Nemlig den såkalte dype staten.
Hvorfor så dyp
Norge er et land hvor det bor millioner av mennesker. For å kunne opprettholde struktur og orden i samfunnet, trengs derfor en eller annen form for statlig forvaltning. En forvaltning som ikke bare styrer over nasjonens ressurser, men som også forvalter ulike styringssystemer for samfunnet. Med andre ord ting som lov og orden, håndtering av kriser og katastrofer, informasjonsformidling og naturforvaltning. For å trekke noen eksempler opp av hatten her.
Ikke alt som Norges statsforvaltning driver med er like ønskelig å gjøre kjent offentlig. Dette kan være ting som våpenteknologi, etterretningsinformasjon, budsjetter, innkjøp, plantegninger over viktig infrastruktur, og veldig mange andre ting.
Her kommer altså den dype staten inn. Altså de som håndterer og forvalter disse tingene, slik at ikke uvedkommende kan få tilgang til det, og i verste fall misbruke det.
Den dype staten er derfor ingen hemmelighet i seg selv. Til tross for at ting den forvalter kan være hemmeligheter.