Den drepende ensomheten

Sosial isolasjon av eldre er den glemte koronakrisen. Både liv og livskvalitet er i stor fare.

I storting og regjering, kommuner, lokalsamfunn og familier: På alle nivå må vi nå ta ansvar for de mange eldre som lider i det stille i private hjem og institusjoner.

Overalt blir arrangementer og aktiviteter avlyst.

Les også: Flertall på Stortinget mot å plassere unge på sykehjem

Pårørende må droppe besøk for å stoppe smitten. 160.000 nordmenn over 60 år går knapt ut under pandemien. På sykehjem stenges dørene mens de ansatte kjemper mot klokken for å gi pleie, omsorg og oppmerksomhet.

Det trengs nå en formidabel innsats for å motvirke den sosiale isolasjonen av eldre. Både akutte og langsiktige tiltak må settes inn.

 

 

Frivillige må mobiliseres og bemanningen i helse- og omsorgstjenestene må opp.

Det å kjenne seg alene gjør sjelden mer vondt enn nettopp når vi går mot jul. Pandemien setter alt på spissen. For mange som allerede har levd isolert i månedsvis, blir de kommende ukene den neste store bøygen.

De fleste av oss kan hjelpe. Vi kjenner alle noen vi kan bry oss ekstra om, ta en ekstra telefon til, le og gråte med. Men ikke alle har noen som bryr seg ekstra. Og en telefon strekker ikke alltid til.

Mange ensomme blir glemt. For alle dem må storsamfunnet nå stille opp. Har storting og regjering ansvar for julen? Ja, de også.

Har kommunene ansvar for julen? Absolutt.

Debatt: «Galt å fjerne tiltak som vil redusere samfunnsøkonomiske kostnader i fremtiden»

I en krisetid er julen så mye mer enn en familiehøytid. Vi må berge folkehelsen både psykisk og fysisk. Nå må staten og kommunene møte trusselen med flere tiltak som monner – i mye sterkere grad enn tidligere.

Kommunene må prioritere å øke bemanningen i helse- og omsorgstjenestene. Og staten må bevilge midler som gir kommunene større rom til å prioritere nettopp de tjenestene som følger våre eldre tettest.

Den enkelte pasienten og beboeren må møtes som et helt menneske med kropp og sinn. Når pårørende ikke kan komme på besøk og gi liv til dagene for sine kjære, må de ansatte trå mer til – men det er bare mulig om de har tid til det.

Det psykiske helsetilbudet må styrkes kraftig.

Les også: Like mange døde av denne sykdommen i 2019 som av korona hittil i 2020

Tjenestene må tilføres store ressurser for å kunne ta seg av både spesielt utsatte grupper og befolkningen generelt. Livet under pandemien er tungt for flere enn vi tror.

Frivillige gjør en uvurderlig innsats for å støtte de eldre og bidra til livskvalitet. Nå i koronakrisen må det offentlige ta et større ansvar for å koordinere og tilrettelegge for de frivillige. Det må ikke bli tilfeldighetene som avgjør om noen blir sett og andre blir glemt.

Den frivillige innsatsen må samordnes slik at kronene som blir bevilget, kommer flest mulig til gode. Kommunene bør utpeke en koordinator som sørger for nettopp det.

Alle må ta ansvar for å stoppe smitten. Samtidig må det legges til rette for samvær der det er mulig.

Les også: Koronavaksine klar til jul? Slik står racet nå, og dette må til for å lykkes (+)

Andre år har vi kanskje hentet våre kjære hjem fra institusjonene for å feire jul med oss. Vi har gjerne vært vant til å samle familie og venner og besøke våre i sykehjem og omsorgsboliger.

Før årets jul kjenner vi uroen: Kan vi glede våre kjære med samvær og gode stunder? Kan vi besøke sykehjem og andre institusjoner? Vil vi kunne treffes til en fin julefeiring?

Beskjeden fra Helsedirektoratet er krystallklar: Beboere i sykehjem og andre kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner har rett til besøk.

Ledelsen ved institusjonen kan bare regulere eller begrense besøk dersom det er strengt nødvendig.

Eldreombudet er svært bekymret for at ikke alle beboere får ivaretatt sin rett til besøk. Kommunene må gjøre alt for å legge til rette for at ensomme eldre blir tatt vare på. Ikke minst i advent og julen, når savnet etter kontakt kan være ekstra sterkt.

Det å tilrettelegge for besøk krever ressurser og god organisering av smittevernet. Ansvaret ligger ikke hos kommunene alene: Også her må staten gjøre kommunene i stand til å prioritere ressursene som trengs.

Under pandemien er eldre ikke bare ekstra sårbare for alvorlig sykdom. De er også ekstra utsatte for å bli sosialt isolerte.

Les også: Dyp bekymring for unges psykiske helse under koronatiden: – Har aldri vært så bekymret før

Blant de over 80 år er det spesielt mange som nå sitter hjemme: Så mange som en av fem i denne gruppen oppgir at de ikke lenger går ut, viser Koronabarometeret fra Opinion. Av de over 60 år er det alt i alt 13 prosent som svarer at de har sluttet å forlate hjemmet sitt.

De psykososiale konsekvensene er åpenbare: Rundt halvparten av de over 60 år rapporterer at de savner menneskelig kontakt. En av fem forteller at de er ensomme. Det er et dystert bilde som kommer fram.

Ingen bør være overrasket over at pandemien skaper redsel blant de som har mest å frykte når det gjelder faren for alvorlig sykdom. At smittefrykten er utbredt blant eldre, vitner Koronabarometeret tydelig om. Nærmere halvparten av de eldre oppgir i undersøkelsen at de frykter smitten.

En fjerdedel sier at de utsetter eller lar være å bruke helsetjenester under pandemien.

Det siste gir ekstra grunn til bekymring. Det er opplagt stor fare for at eldre kan få forverret helse når legebesøk og behandlinger droppes. Helsetjenestene må gjøre alt for å forsikre eldre om at de trygt kan benytte seg av tilbudene de trenger.

Et passivt hjemmeliv øker ikke bare risikoen for ensomhet og tunge tanker. Også den fysiske helsen settes på spill. Vi risikerer å overse både psykososiale og fysiske skadevirkninger av isolasjonen.

Til tross for lovende signaler om gode vaksiner, kan vi ikke regne med at pandemien er over med det første. Derfor er det uhyre viktig å aktivisere eldre, slik at livet under pandemien ikke påfører dem nye helseplager.

Årets julestri dreier seg om å planlegge hvordan vi tar vare på alle som nå levert isolert. Mange lider i det skjulte. Det har alltid vært viktig å inkludere hverandre i julen. I år er det ekstra viktig. Nå må myndigheter, pårørende og frivillige skape en så god jul som mulig. Alle kan og må bidra.