Den amerikanske drømmen - død og begravet?

Svaret, min kjære Watson, er elementært: Den amerikanske drømmen.

"The American Dream" er et genialt konsept. Det er genialt fordi det – lik den amerikanske identiteten som eksepsjonell – formulerer et håp og en tro som skal fullbyrdes en gang i framtiden. Altså kan den ikke motbevises i vår samtid. Kort fortalt er den amerikanske drømmen fortellingen om fattige som blir rike, om vaskehjelpen som blir prinsesse – ja, du kjenner fortellingen fordi den brukes ofte i Hollywoods filmer. Ideen er at USA er mulighetenes land, og derfor kan – og skal - de som jobber hardt og mener det godt vinne til slutt. Dette har blitt fortalt og gjenfortalt i amerikansk litteratur siden republikkens etablering. For eksempel viser man ofte til Horatio Alger-bøkene, som var over hundre "rags-to-riches" historier Alger skrev på slutten av 1800-tallet hvor moralen alltid var at den som jobbet hardt ble belønnet til slutt.

Her spiller den ulike filosofiske arven inn som skiller USA ganske så sterkt fra for eksempel Skandinavia: det handler ikke om likhet, men om frihet. Mens vi velger likhet og resultatutjevning foran enkeltindividets frihet, velger amerikanerne motsatt. Dette fordi amerikanerne tror på "equality of opportunity" – like muligheter – heller enn likhet som resultat. Tidlig i USAs historie gjaldt dette spesielt tilgjengeligheten av "fritt" land ("fritt" fordi dette jo egentlig var bebodd av forskjellige indianerstammer). Alle som virkelig ville kunne dra vestover og oppfylle drømmen om å eie noe eget. Og på dette tidspunktet kunne USA love ting til Europas fattige deres egne land ikke kunne love. Fra hierarkiske samfunn kom man til et hvor ens innsats skulle være nok til å lykkes – heller enn bakgrunn og navn. Logikken er at siden alle i teorien har like muligheter i utgangspunktet, er det de som jobber hardest og fortjener det mest som lykkes til slutt.

Det er i alle fall teorien bak Den amerikanske drømmen. Men virkeligheten er en annen. Det er mange som ikke klarer seg. Den sosiale mobiliteten fra en generasjon til den neste er nesten stillestående i "the land of opportunity", i skarp motsetning til for eksempel Skandinavia. Ei heller har amerikanere vært klar over akkurat hvor ulik fordelingen av rikdom er i befolkningen. En stor del av drømmen innebærer dermed å overse eller bortforklare indre motsetninger eller regelrett motbevis. Her kommer vi tilbake til det geniale med ideen: andre klarer seg ikke fordi de ikke jobbet hardt nok, men jeg (eller i hvert fall mine barn) kommer til å nå toppen fordi jeg jobber hardt nok.

Spørsmålet blir da; hvor lenge kan man tviholde på en drøm som til stadighet motbevises av virkeligheten? Hvor lenger overlever en ideologi i møte med motsatt realitet? Siden 1970-tallet har ulikheten i USA økt. Den lille prosentandelen rike tjener mer enn de gjorde før, den store prosentandelen som er i middelklassen eller er fattige tjener mindre. Hva har dette gjort med troen på Drømmen?

Meningsmåleren James Zogby har siden 1990-tallet forsøkt å måle amerikanernes tro på og definisjon av Den amerikanske drømmen. Han har funnet noe bemerkelsesverdig: ikke bare har andelen amerikanere som tror Den amerikanske drømmen kan bli virkelighet for dem falt ganske dramatisk (fra 74 % til 57 % fra 1999 til rett før finanskrisa), men han har også funnet at mange rett og slett omdefinerer hva Drømmen betyr. Mens han i 1999 fant at ca. 1/3 av de spurte mente Den amerikanske drømmen innebar materiell velstandsøkning og 1/3 mente dette innebar en mer spirituell drøm om å leve ærlig og etterlate seg en bedre verden enn man fant, har den siste spirituelle gruppen økt dramatisk mens den materielle gruppen har minsket noe.

Og hvorfor det? Vel, la oss se på noen andre tall: Siden starten av 90-tallet har andelen amerikanere som har en jobb som er mindre betalt enn den de hadde før økt ganske så dramatisk: fra 14 % til 35 % i dag. Dette er jo regelrett motsatt av hva Den amerikanske drømmen lover.

Som komikeren George Carlin brukte å si: ”It’s called the American Dream because you have to be asleep to believe in it.”