Debatt

Demokrati: Ikke noe for skolens naturfag?

Store og sentrale temaer er kuttet vekk fra de nye læreplanene for skolen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av Svein Sjøberg, professor emeritus, fysiker og skoleforsker

Norsk skole skal få nye læreplaner. Fagfornyelsen er i sin siste fase før man ferdigstiller planene som det neste tiåret blir grunnlaget for arbeid i skolen. Spesielt viktig i fagfornyelsen er at det skal skapes en sammenheng mellom fagene, basert på tre tverrfaglige temaer. Det dreier seg om bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring og om demokrati og medborgerskap. Dette er, bokstavelig talt, livsviktige temaer. Fagplangruppene har etter beste evne fulgt opp sitt mandat, og synliggjort hvordan de ulike fagene kan ivareta disse tre temaene. Brede og åpne høringer har gitt tusener innspill, og på dette grunnlaget fullførte faggruppene sitt arbeid.

Men så, som lyn fra klar himmel, og etter at fagplangruppene har fullført sitt arbeid, foretar departementet noen fundamentale endringer i planforslagene: de tre sentrale emnene er kuttet vekk i mange av fagene. Kunnskapsministeren, Jan Tore Sanner, sier at dette ble gjort for at ikke planene skulle bli overfylte, og etter råd fra Utdanningsdirektoratet.

Mange har reagert spontant og kraftig, spesielt på at «bærekraftig utvikling» forsvant fra fire fag, deriblant norskfaget. En omfattende underskriftskampanje er lansert for å rette opp det som oppleves som et svik.

Selv finner jeg det like uforståelig og betenkelig at «demokrati og medborgerskap» har forsvunnet fra naturfagplanen. Samtidig er «folkehelse og livsmestring» sløyfet i samfunnsfag. Dette er store og sentrale temaer som involverer både samfunns- og naturfagene. Med disse strykningene setter departementet kjepper i hjula for det som kunne åpnet for motiverende og interessante undervisningsopplegg der natur- og samfunnsfag kunne samarbeide. Andre uheldige strykninger kan også hindre andre typer tverrfaglig samarbeid. Kort sagt: de siste strykningene i planene virker som et hastverksarbeid, der tilfeldigheter har vært rådende.

En viktig begrunnelse for at naturfag er allmenndannelse, et fag for alle, er det vi kan kalle demokratiargumentet. Dette har flere sider. Det ene er åpenbart: De fleste viktige spørsmålene i vår tid er knyttet til utviklingen av vitenskap og teknologi. Vitenskapen åpner nye muligheter for bedre og rikere liv, men skaper også nye problemer og etiske dilemmaer. Som deltakere i et demokrati må vi ta stilling til de argumentene som framføres fra vitenskap og forskning – og fra ulike interessegrupper. Vi kan ikke alle være eksperter på disse områdene, men vi må kunne skille en ekspert fra en bedrager, og vi må kunne skille gode argumenter fra dårlige. I en tid preget av «fake news» og «alternative fakta» blir det ekstra viktig å kunne skille bløff fra sannhet. Klimaspørsmålet er ett av de mange områdene der dette er tilfelle, men det finnes utallige andre. På slike områder er naturfagene og samfunnsfagene like viktige.

Samfunnsfagene og realfagene har mye til felles når det gjelder idealer, verdier og metode. Kritisk tenking og skepsis koplet med åpenhet, kreativitet og fantasi er felles vitenskapelige grunnverdier. I både samfunnsfag og naturfag må man hele tiden spørre: Hvordan vet vi det? Hva bygger vi på? Finnes det alternative forklaringer? Det å kunne skille sant fra usant og å være åpen for argumenter er felles for natur- og samfunnsfagene. Slike verdier er også sentrale idealer for et demokratisk samfunn. Og dette er nå verdier og idealer som er under press.

I den naturfagplanen som nå ligger til sin siste høring forekommer ikke ordet «demokrati» en eneste gang. Naturfagplanens kompetansemål er også nokså taus om samfunn, kultur, kontroverser eller konflikter. Der finner vi heller ingen ting om naturvitenskap som et felles kulturprodukt og om dagens verdensbilde som noe som er skapt og utviklet av menneskelig nysgjerrighet og kreativitet.

Utviklingen av vitenskapen slik vi kjenner den i dag, har gått hånd i hånd med utviklingen av demokratiet. Opplysningstiden åpnet for fri tanke, ytringsfrihet, rasjonalitet og vitenskap. Åpen og fri debatt, der de beste argumenter vinner fram. Ytringsfrihet og meningsfrihet. Det er ikke autoriteter som bestemmer hva som er sant eller galt. Verken i vitenskapen eller i politikken. I alle fall etter idealene.

Derfor er det synd hvis de siste forandringene i læreplanene i fagfornyelsen legger sterke føringer og begrensninger på hvilke fag som kan samarbeide med andre.

Fristen for høringen er 15. juni. Etter det skal departementet fastsette de endelige planene for det neste tiåret. Det er ingen skam å snu. Det er å håpe at mange, både i og utenfor skole engasjerer seg i denne debatten.

Mer fra: Debatt