I Dagsavisen (12/3) fortsetter Ketil Solvik-Olsen sitt felttog mot handlingsregelen, som er en regel for gradvis opptrapping av bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet. Jeg merker meg at Fremskrittspartiet har gått en lang vei fra sitt standpunkt da Stortinget i sin tid behandlet loven om Statens petroleumsfond (forløperen til dagens pensjonsfond). Den gangen mente Frp at bruken av fondet burde øremerkes pensjoner fordi «dette vil gjøre det politisk vanskelig å bruke av oljefondet, da det vil være å bruke opp framtidige pensjonsutbetalinger». Frp sto alene om det synet. Partiet står fortsatt alene i sitt syn på bruken av oljeinntektene, men nå med et helt annet standpunkt. Siden vi etablerte handlingsregelen, har Frps svar på uløste oppgaver alltid vært å bruke mer oljepenger enn de andre partiene. Glemt er forståelsen for at avkastningen av pensjonsfondet kan gi et godt bidrag til å finansiere pensjoner.
Frp har heller ingen forståelse for at innfasingen av oljeinntekter i norsk økonomi må skje innenfor en ramme som tar hensyn til utviklingen i samlet etterspørsel i økonomien. Uten en slik forankring vil en for stor etterspørsel sloss om en for liten produksjonskapasitet. Taperne vil bli konkurranseutsatte bedrifter på fastlandet, noe som vil true arbeidsplasser over hele landet og svekke grunnlaget for fortsatt vekst i norsk økonomi.
I sitt innlegg i Dagsavisen synes Solvik-Olsen å mene at det ikke har noen hensikt å bry seg om hvor mye oljeinntekter vi bruker over statsbudsjettet når oljeinvesteringene øker mye, slik de har gjort det siste året. Dette er en fundamental misforståelse. Det er når samlet etterspørsel fra bedrifter, husholdninger og eksportmarkedene øker raskt, at vi må holde igjen i budsjettet. Når annen etterspørsel øker lite eller faller, slik situasjonen var i 2009, er det riktig å øke bruken av oljepenger for å holde samlet etterspørsel oppe. Hadde vi ikke brukt budsjettet aktivt i 2009, ville ledigheten økt betydelig mer enn den gjorde. Det har lite med denne saken å gjøre at oljeinvesteringene var større i 2011 enn i 2002, slik Solvik-Olsen peker på i sitt innlegg. Også fastlandsøkonomien har vokst betydelig på disse ni årene, og offentlige investeringer har økt med nærmere 50 prosent.
Solvik-Olsen bruker for tida mye spalteplass i ulike aviser i sine forsøk på å overbevise leserne om at vi ikke trenger noen regel for innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi. Han retter skytset mot regjeringen, men er lite opptatt av at også de partiene han ønsker å regjere sammen med støtter opp om handlingsregelen. Etter hvert som stortingsvalget i 2013 nærmer seg, må vi få klarlagt grunnlaget for den økonomiske politikken fra et regjeringsalternativ dominert av Høyre og Fremskrittspartiet.