De utenlandske

Det er spennende i norsk politikk om dagen. Rene sirkuset. Forestillingen er så fengende at den til 
og med følges av en hel skokk utenlandske 
journalister.

Egentlig har de oss i kikkerten hele tiden, selv om det kanskje ikke er så mye de sender hjem. Høstens show har de imidlertid sansen for. Men hva er det de ser? Hvordan oppleves det norske i 2013? Sett fra for eks Tyskland, USA eller Japan? Eller India?

La oss skru tiden litt tilbake. Anders Behring Breivik sender ut en melding til det norske folk og verden for øvrig, fra kommandosentralen på Ila. Han vil bli student. Han vil bli statsviter, og på den måten perfeksjonere sitt hat, og forbedre sin retorikk. I det underlige landet langt nord i verden, utløser denne kunngjøringen øyeblikkelig en debatt om ytringsfrihet og strafferett. En fektekamp der professorer og skriftlærde kiler hverandre med kården i noen dager, før man blir enige om å skape et sett nye regler som er spesielt tilrettelagt Breiviks soningsforhold. Slikt skaper undring blant utenlandske journalister. To år tidligere har de sett samme Breivik gjøre kvasinazi-hilsen i retten før håndjernene ble fjernet fordi de var så ekle å ha på.

Så er det valg i Norge. Den rødgrønne regjeringen, selve symbolet på alt Breivik hater, feies av banen. Det er den samme regjeringen som har holdt Norge på stø kurs i en åtteårs-periode der omtrent alt har gått galt ellers i Europa. Vi har ingen arbeidsledighet, og svimlende summer på felles konto. Nå skifter vi ut regjeringen fordi vi er lei av å betale bompenger.

Slikt blir ikke forstått noe annet sted enn i Norge. Sosialister og sosialdemokrater byttes ut med borgerlig blått, og for første gang i verdenshistorien står det norske Fremskrittspartiet i flombelysningen, vel å merke den internasjonale varianten. Den norske er de vel vant med, men nå blir de sett og hørt av verden. Av utlandet. Det samme partiet som Behring Breivik var aktiv i for bare noen ganske få år siden. Før han kom på andre ideer og løsninger på problemer som økt innvandring og snikislamisering. Det er dette som er bakgrunnen for de famøse fotocollagene av Anders og Siv. Og som skaper et norsk nasjonalt behov for å renvaske partiet hennes.

Den utenlandske pressen kalles inn til en pressekonferanse, der de ulike korrespondentene får vite at de ikke duger ut fra vanlig norsk standard. Slikt liker journalister bare sjelden å høre, men det hjelper ikke. Nå er de i Norge på besøk, og får oppføre seg deretter. Det går forholdsvis greit å få ryddet både fascisme og nazisme til side, det skulle bare mangle, det er ikke slike lukkede leirer man vil ha. Men når Solvik-Olsen vil belære de tilreisende om at ordet «snikislamisering» i grunnen har gått ut på dato i hans parti, går det aldeles galt siden både partiets leder og umuliusen Tybring-Gjedde sier det motsatte samtidig. Ordet har ikke gått ut på dato. Det er et fint ord, som beskriver noe fryktelig som er i ferd med å skje.

Dagen derpå lekker det til pressen, både den norske og den utenlandske, som ennå ikke har dratt hjem, at Hareide i Kristelig Folkeparti har fått kalde føtter. Dårlig samvittighet fordi han sitter i regjeringsforhandlinger med Fremskritspartiet. Sammen med Høyre og Venstre.

Og hvem er Kristelig Folkeparti? undrer kanskje en utsendt fra Bolivia.

Jo, det er de som aldri skulle danne regjering sammen med Fremskrittspartiet.

Og Venstre?

Jo, det er de som aldri skulle danne regjering med Fremskritspartiet.

Og Høyre?

Jo… Osv.

Vi får håpe bolivianeren føler seg klokere, og får noe vettug ut av alt rotet. Det viktigste er i grunnen at hun får med seg at Fremskrittspartiet i løpet av de siste tjue årene aldri har gått til valg uten innvandringsfientlige utsagn og paroler, og at det heller aldri har vært noen hemmelighet at det er et høyrepopulistisk parti. Før nå.

Og regjeringen? Den er ikke helt ferdigkokt ennå, jeg følger utviklingen og ryktene på en egen skjerm i øyekroken. Det siste nye er at VG hevder at de via sikre kilder har fått vite at det er blitt enighet om at de såkalte asylbarna skal få bli. At det skal gis amnesti til de som er født her, eller har hatt hele sin oppvekst i landet. Selv om foreldrene er noen banditter. Hvis dette er riktig, har Siv fått et knall kort å spille ut. Da vil hun kunne ønske de små velkommen inn i varmen, vel vitende om at Jens som skjøv dem ut i kulda, gjorde nettopp det for å tekkes de velgerne han trodde han ville tape til Frp. Hva hun har fått igjen for en innrømmelse som dette, vet bare de som vil ha henne til makta. Mange har grunn til å feire med måte.