I februar reiste jeg ned til Athen for å jobbe som frivillig for Redd Barna i fire uker. Vi jobbet i de ulike flyktningleirene, blant annet med å skape barnevennlige områder for barn på flukt. I tillegg identifiserte vi de mest sårbare gruppene, slik at vi kunne hjelpe de som hadde ekstraordinære behov. Alenemødre, gravide og enslige barn på flukt var blant slike sårbare grupper. I løpet av de fire ukene i Athen har jeg rukket å møte mange mennesker, flere av dem var enslige barn på flukt.
Den 14 år gamle «Amir» er en av dem. «Amir» hadde flyktet fra krig og uro i hjemlandet sitt, fra daglig frykt for å dø. Jeg møtte han under hans flukt i Europa. En flukt som innebærer brutte bånd, en tilværelse hvor han hadde ofret alt for å kunne leve et trygt liv uten å måtte frykte for sitt liv. «Amir» var nå helt alene. Han befant seg på et sted hvor ingen var for å ta ham imot, heller ikke kunne han gå tilbake til utryggheten i hjemlandet. «Amir» ante ikke om farene som ventet ham under flukten. Han fortalte om en skummel og farlig reise gjennom skogen, om møter med politiet preget av vold og tortur. Han kunne fortelle om andre barn som ble slått, om hvordan han ble tvunget til å gå i dagevis, og om menneskesmuglere som truet med å drepe ham om han stoppet opp. Den unge gutten beskrev sjøveien til Hellas som det verste med flukten, og han var redd for å dø. «Amir» var utslitt og virket tydelig traumatisert.
Når jeg møtte «Amir» var han i vår barnevennlige område i en av flyktningleirene i Athen. Vi begynte å tegne, og etter hvert begynte «Amir» å fortelle meg om den stengte grensen til Makedonia, den kalde og utrygge natten ute på Idomeni hvor han var helt alene og fullstendig blottet for kulde og regn. Han fortalte videre om bussen som returnerte ham til Athen, hvor han deretter tilbrakte flere dager ute i Victoria Park, en park som er kjent for menneskehandel og dopsalg.
Etter flere dager ute forsøkte «Amir» å finne trygghet i denne flyktningleiren. En flyktningleir som rommer over 2000 mennesker, med smale skitne korridorer, vegg i vegg med toaletter. En flyktningleir preget av mye frustrasjon, demonstrasjoner og gammel mat som luktet vondt. «Amir» sov i samme korridorer som alle andre, uten noe som helst form for beskyttelse. Hverdagen til «Amir» bestod i å vandre omkring i Athen for å finne seg noe å spise. Den unge gutten hadde ikke mer penger igjen. Han måtte derfor gå rundt til ulike steder hvor han hadde hørt om matservering. «Amir» visste ikke hvor lenge han skulle oppholde seg i Hellas, om han ville få hjelp eller ikke. «Amir» ønsket bare å komme seg til Tyskland, hvor storebroren bor. Den unge gutten skjønte fort at det vil bli lenge før denne drømmen blir realisert, på grunn av stengt europeiske grenser.
«Amir» er dessverre ikke den eneste.
En annen 13 år gammel gutt var i kontakt med Redd Barnas team på en av de greske øyene. Denne gutten manglet alle sine papirer. Han rakk ikke å få hjelp før han forsvant. Gutten hadde kommet i hendene på en menneskesmugler. Vi ringte gutten og forsøkte å møte ham, men på grunn av de stengte grensene var gutten redd for å bli sendt tilbake. Denne gutten fikk jeg aldri møtt.
Det er flere tusen barn på flukt helt alene i Europa, flere har kommet gjennom Hellas. Dette er barn som er veldig sårbare og traumatiserte uten noe form for beskyttelse, og de er spesielt utsatt for menneskerettighetsbrudd. De er uten omsorgspersoner, flere har erfaring med vold, overgrep og menneskehandel, både i hjemlandet, flyktningleirer og under flukten. De vet ofte ikke hva de har i vente når de legger seg ut på den farefulle flukten.
På flyktningleiren måtte de vente i enda flere dager før de fikk hjelp. Flyktningleirene bar preg av søppel, uroligheter og fortvilte mennesker, deriblant flere barnefamilier. Dette resulterte ofte til at enslige barn ble glemt, overlatt til seg selv igjen. Det var flere enslige barn som oppholdt seg ute hvor de ikke ble oppdaget.
Europeiske myndigheter er opptatt av å hindre traumatiserte og sårbare barn i å komme nordover i Europa. Flere barn opplever menneskerettighetsbrudd i Europa og flere havner i hendene på menneskesmuglere. Etter at grensen til Makedonia stengte opplevde vi at det ble enda vanskeligere for enslige barn på flukt. Færre fikk hjelp, og flere forsøkte å passere grensene med hjelp av menneskesmuglere. På grunn av de tusenvis av menneskene som i skrivende stund sitter med livet på vent i Hellas, er kapasiteten sprengt. Flere av barna har ofte ikke råd til å betale menneskesmuglere, og de er derfor veldig utsatt for overgrep. Europeiske myndigheter må ta ansvar og skape trygge veier for enslige asylbarn, slik at de slipper å fortsette en farefull ferd i Europa gjennom menneskesmugling.