SKATTEPARADIS: Paradise Papers-avsløringene fortalte om milliarder av kroner som blir kanalisert til lukkede konti i for eksempel Bermuda. FOTO: DREW ANGERER/NTB SCANPIX

De store må betale skatt!

Skal Norge fortsatt være verdens beste land å bo i må også de store internasjonale selskapene betale skatt.

Vi er heldige som bor i Norge. Forskjellene mellom oss er små. Barna våre får gratis og god skole. De eldre får en verdig eldreomsorg. Veier og kollektivtilbud har blitt bygget ut. Vi har fått til områdesatsing i Groruddalen i Oslo og andre kommuner for å skape sosial mobilitet og god integrering. Dette har politikerne klart fordi innbyggerne og bedriftene i Norge er med å bidra.

Høyres prosjekt er å bevare Norge som verdens beste land å bo i. Vi skal ha gode velferdstjenester, små forskjeller og mange i jobb. For å sikre dette er vi avhengige av at de som tjener penger også betaler skatt til fellesskapet. Personer og bedrifter som unndrar skatt ved å flytte overskudd ut av Norge og gjemme verdiene bort i skatteparadiser er en trussel mot velferdssamfunnet. Det undergraver insentivene til ærlig arbeid og gir mindre ressurser til å satse på skole, eldreomsorg, politi og andre viktige fellesskapsoppgaver.

Norge har vært pådriver

Norge har lenge vært en pådriver for å bekjempe skatteunndragelser som skjer over landegrenser. Denne innsatsen har ført til at vi i dag har ett av verdens største nettverk med mer enn 90 skatteavtaler for utveksling av skatteopplysninger mellom ulike land. Norge har ledet an i arbeidet for å inngå informasjonsutvekslingsavtaler med land som tidligere var lukket for innsyn og har nå avtaler om utveksling av skatteopplysninger med 45 såkalte lukkede jurisdiksjoner. Dette gjelder blant annet land som Bermuda, Cayman Islands, Jersey, Guernsey, Isle of Man, British Virgin Islands, Seychellene, Mauritius og Panama.

I 2010 innførte USA en ny lovgivning for automatisk utveksling av kontoopplysninger fra finansielle institusjoner. Norge var ett av de første landene som inngikk en slik avtale med USA. Dette banet vei for et arbeid som sikrer innhenting og automatisk utveksling av bankopplysninger og andre finansielle opplysninger fra finansinstitusjoner verden over. Den første utvekslingen av slik informasjon ble gjennomført i september 2017.

Norge har også vært en pådriver i OECD/G-20s arbeid mot uthuling av skattegrunnlaget og overskuddsflytting, det såkalte BEPS-samarbeidet (Base Erosion and Profit Shifting). Samarbeidet handler om å redusere muligheten for at selskaper som har tilgang til flere skatteregimer kan utnytte ulikheter i beskatning mellom regimene til å redusere samlet beskatning. Ved å flytte overskuddet fra sin virksomhet i et land til et annet, reduseres skatteinntektene til det landet der verdiene ble skapt. Aftenposten har i sine artikler brukt sportsgiganten Nike som et eksempel, og anslått at den norske staten har gått glipp av 116 millioner kroner i skatteinntekter som følge av selskapets interne overskuddsflytting. Det betyr at lille norske Stormberg som omsetter for mye mindre enn Nike betaler mer skatt enn Nike. Vi kan ikke la utenlandske selskaper fortsette en slik framferd.

Nettopp derfor har regjeringen som første land i Europa innført såkalte land-for-land-rapporteringskrav i 2014. Reglene innebærer at store flernasjonale konsern får plikt til å levere en land-for-land-rapport for skatteformål til skattemyndighetene. Rapporten skal inneholde opplysninger om fordeling av inntekter og skatt i de landene der konsernet har foretak. Formålet er at Skatteetaten skal få et bedre grunnlag for sin kontrollvirksomhet. Land-for-land-rapportene vil være særlig nyttige for å føre kontroll med interne priser og vilkår i store multinasjonale selskaper. Rapportene som den norske Skatteetaten mottar skal utleveres til skattemyndighetene i de andre landene der selskapene har foretak gjennom avtaler om automatisk informasjonsutveksling. Skattemyndighetene vil til gjengjeld få oversendt land-for-land-rapporter fra utlandet som utenlandske konsern med datterforetak i Norge har levert i sine hjemland på samme grunnlag.

Fortsatt høy prioritet

Paradise Papers-avsløringene er viktige fordi de gir innsikt i hvordan internasjonale selskapsstrukturer er bygget opp og gir skattemyndighetene større innsikt. Det er betryggende at skattedirektøren har vært tydelig på at han vil se nærmere på Aftenpostens kildegrunnlag. Åpenhet rundt skatteplanlegging og kapitalflukt er også bra fordi det bidrar til å flytte grensene for hva som er akseptabelt, både her hjemme og internasjonalt.

For å sikre et bærekraftig velferdssamfunn trenger vi at alle bidrar. Derfor vil Høyre fortsatt være en aktiv pådriver internasjonalt og vil sørge for at Skatteetaten prioriterer arbeidet mot internasjonale skatteunndragelser høyt. Internasjonalt samarbeid om åpenhet og informasjonsutveksling er avgjørende for å oppnå bedre resultater. Regjeringen vil i sitt videre arbeid sørge for etablering av aksjeeierregister og oppfølging av FATF- og EU-krav om registrering av reelle rettighetshavere samt vedtaket om et ytterligere forbedret land-for-land-regelverk for store multinasjonale selskaper.

Avslutningsvis vil jeg oppfordre folk til å bruke sin forbrukermakt. Vi som forbrukere bruker våre egne hardt opparbeidede penger, som vi har betalt skatt på, til å kjøpe varer og tjenester fra både nasjonale og internasjonale selskaper. Disse pengene gir selskapene store overskudd og da forventer vi at disse selskapene bruker sine inntekter til å betale sin skatt, og ikke «lure» unna penger gjennom intrikate systemer. Systemer som sikkert er innenfor lovverket eller i en gråsone, men utenfor samfunnskontrakten. Aftenpostens Paradise Papers-avsløringer bør rett og slett være en påminnelse til forbrukerne: Vi som forbrukere kan og bør stille krav. Fra politisk hold skal vi gjøre vårt for å sikre et effektivt internasjonalt arbeid mot skatteunndragelse og overskuddsflytting. Det er et viktig bidrag i arbeidet for å trygge den norske velferden også i fremtiden.