De olympiske vinterleker i Oslo i 2022

Snart skal stortinget ta stlling til en søknad om statsgaranti og tilskudd til prosjektet Oslo som vertsby for vinterlekene i 2022. Men er prosjektet samfunnsøkonomisk lønnsomt og noe som våre skattepenger bør brukes til?

De olympiske vinterleker i Oslo i 2022

av

Per Halvor Vale

Oslo har søkt om å bli vertsby for OL i 2022. Snart skal stortinget ta stilling til en søknad om statsgaranti og tilskudd. Selv om disse tallene er blitt kvalitetssikret, gjenstår det aller viktigste spørsmålet: Er prosjektet samfunnsøkonomisk lønnsomt? Hvis svaret på dette spørsmålet er nei, bør ikke stortinget gi noen stats-garanti eller bruke skattepenger på prosjektet.

Grunnlaget for Oslo’s søknad finner vi i konseptutvalgs-utredning fra 14. juni 2013. Denne utredningen ble grundig gjennomgått i en rapport fra 20. desember 2013, utført av DNV GLAS, Samfunns- og næringslivs-forskning AS og ÅF Advansia AS, i det følgende betegnet KSG. KSG har gjort en god analyse av det som var hovedoppdraget: 1) Har konseptutvalget vesentlige svakheter, 2) hva er forventet offentlig tilskudd og størrelse på statens garantiansvar og 3) hva er forventet samfunnsøkonomiske kostnader og nytte. Når det gjelder punkt 3 tallfester ikke rapporten alle konse-kvenser av arrangementet og gir derfor ikke svar på spørsmålet om Oslo som vertsby er et samfunn-søkonomisk lønnsomt prosjekt. Jeg vil i det følgende støtte meg til denne siste rapporten så langt den er relevant

Et prosjekt er samfunnsøkonomisk lønnsomt hvis det gir en verdiskapning som er høyere enn det en ville fått ved beste alternative anvendelse av ressursene. Som re-feransealternativ, som OL-arrangement i Oslo skal måles opp mot, tenker KSG seg at vinter-OL i 2022 arrangeres i utlandet samtidig som forholdene hjemme ikke skal bli dårligere enn nå (et beskjedent krav til avkastningen av ressursene).

Oslo som vertsby vil kreve store investeringer i sam-ferdselssektoren, i idrettsanlegg, i deltagerlandsby og i politi / sikkerhet. Men skal ikke forholdene i Oslo bli dårligere må det også uten OL skje betydelige invester-inger i samferdselssektoren på grunn av den sterke befolkningsveksten i regionen. KSG har beregnet de ekstra veiinvesteringer som vil følge med et olympisk arrangement (blant annet planfrie kryss på Vinderen og på Slemdal og adkomst til Wyllerløypa). Det er også rimelig å tro at en del samferdselsprosjekter vil rykke fram i tid. Jeg er usikker på om KSG har beregnet disse kostnadene.

I Oslo-regionen er det lav dekning av idrettsanlegg i dag. Det vil fram til 2022 utvilsomt bli bygget flere - olympiade eller ei. Men KSG har valgt å føre kostnad-ene ved alle OL-anlegg på OL-arrangementet. Etter Ol-arrangementet overtar staten / Oslo anleggene som et felles gode. Dette fellesgode er antatt ikke å ha kom-mersiell verdi, ifølge KSG. Jeg vil føye til en positiv effekt av OL-anleggene (som rapporten ikke tar høyde for), nemlig at mange idrettslag etter OL vil slippe og ty til de svært ubekvemme treningstimer - tidlig om morgen eller sent på kvelden - som dagens situasjon med for liten hallkapasitet nødvendiggjør.

Når det gjelder investeringer i deltagerlandsby er det forutsatt privat utbygger og at OL-arrangør må betale markedsleie for å bruke byggene. I OL budsjettet er det også lagt inn kostnader for erverv av grunn, klargjøring av tomter og for å forskjønne omgivelsene. Det er tre alternativer for lokalisering av deltagerlandsbyen i Oslo, Breivoll, Kjellsrud og Økern. Det kan også kunne bli en deltagerlandsby utenfor Oslo som følge av at de alpine øvelser skal foregå enten på Norefjell eller i Lilleham-mer. Etter olympiaden gjøres landsbyene om til student-boliger og leiligheter med meget høy markedsverdi. KSG beregner kostnader knyttet til transformasjonen fra deltagerlandsby til hybler og leiligheter (vask, maling).

KSG antar stabile konjunkturer og full sysselsetting i tiden fram til 2022 og at ved investeringene nevnt ovenfor og ved gjennomføringen av OL-arrangementet må betales normal lønn til arbeidskraften. En antar en realvekst i lønningene på 1.5 % framover. I kostnads-anslagene har en trukket fra de bidrag som i alle tilfelle ville ha kommet fra idretten selv.

Det er gjort anslag for billett- og sponsorinntekter samt verdien av TV-rettigheter som vertsbyen får. Når disse trekkes fra kommer KSG til at de netto samfunns-økonomiske kostnader ved vinterlekene i Oslo i 2022 vil summere seg opp til mellom 17.660 – 19.850 milliarder (2013) kr (noe avhengig av valg av deltagerlandsby). Det er brukt en kalkulasjonsrente på 4 % for å ta hensyn at inntekter og utgifter kommer til noe ulike tider. Selv om vi har noen korrigerende merknader til KSG’s beregninger, er min hovedvurdering at en har kommet fram til nivået av de samfunnsøkonomiske kostnader slik de fortoner seg i dag.

Inntektene nevnt ovenfor fanger ikke opp totalnytten for de i Norge /Oslo som har høyere betalingsvillighet enn billettprisene. Kostnadsanslag ved hjelp av markeds-priser fanger heller ikke opp alle samfunnsøkonomiske konsekvenser. Derfor krever en samfunnsøkonomisk analyse at en foretar vurderinger i tillegg til de momenter som hittil er drøftet og beregnet. I første rekke trenger vi å vurdere nærmere disse effekter av et olympisk arrangement i Oslo: i) OL’s betydning for besøkstall og turisme til Oslo / Norge, ii) inngrep i naturen og miljøkonsekvenser som følge av arrange-mentet, iii) helseeffekter som følge av eventuelt mer fysisk aktivitet som følge av anlegg og arrangementet og iv) Befolkningens totale opplevelse av et OL og tilhørende folkefest,

En kan håpe på en positiv OL effekt for turisme-næringen og flere besøk til Oslo/Norge. KSG fører videre konseptutvalgets anslag på 1.8 milliarder kr (men tror dette er i overkant). Godtar vi imidlertid tallet, betyr det at de ikke kvantifiserte effekter av et olympisk arrangement i Oslo må dekke den resterende del av kostnadene for at prosjektet skal være samfunns-økonomisk lønnsomt, dvs. henholdsvis 15.8 og 18 milliarder ( 2013) kr.

KSG-rapporten antyder at miljø og alle naturinngrepene før og under arrangementet vil telle negativt. Den sier det er vanskelig /ikke mulig å dokumentere at det skulle bli en varig økning i befolkningens fysiske aktivitet som følge av OL arrangementet og anleggene. Idretts-anleggene antas ikke å ha kommersiell verdi etter olympiaden. Vi må imidlertid legge til at flere idrettsanlegg i Oslo regionen vil føre til at mange idrettslag i en periode vil slippe å ty til de svært ubekvemme treningstimer som dagens situasjon med for liten hallkapasitet krever. Det er vanskelig uten nærmere undersøkelse å tallfeste denne velferdseffekten.

Men uansett, det er verdien av idretts- og folkefesten som vil bli helt avgjørende for om OL i Oslo skal bli et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt. Med tallene referert ovenfor vil samfunnsøkonomisk lønnsomhet kreve at hver husstand i landet er villig til å betale en OL avgift på mellom 7500 og 10 000 kr. for selve idretts- og folkefesten (utover billettutgiftene som vi allerede har trukket fra). Hvis de husstander som er uinteressert i OL eller skal følge OL på TV-en – og er likegyldig til om arrangementet er i Norge eller i ut-landet - ikke skal regnes med, blir avgiften tilsvarende høyere. Dette kan bli drøyt selv for ihuga sportsfantast-er. Min konklusjon blir: Prosjektet Oslo som vertsby for vinterlekene OL i 2022 er neppe samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Det må også nevnes at ved alle OL-arrangementer etter 1960 har det vært betydelig budsjettsprekk på grunn av stadig flere øvelser og deltagere. Det er ikke urealistisk å regne med at det samme kan skje også ved olympiad-en i 2022. Det gjør konklusjonen ovenfor enda sikrere.

Men at noen likevel ønsker at Oslo skal være vertsby for vinterolympiaden i 2022 er på det rene. Et stikkord for deres argumentasjon kan være: Entusiasme som gjør Norge større. Som en venn sa da han hørte min kon-klusjon:”Alle 10 - 18 åringer i Norge etter vinter-olympiaden i Oslo i 1952 satt igjen med samme gode minnet - og som gjorde at vi sammen ble sterke og løftet Norge.Kanskje var detogså sånnfor ungdommen i 1994.Det er bare å bla fram milliardene! Hvilken konto skal en sette de 10 000 kronene inn på? Jeg bidrar - ikke så mye for egen skyld, men for gleden i nye generasjon-er i Norge.” Men er de mange nok?