Jeg hørte en spesielt god tale i fjor. Den ble holdt av Kailash Satyarthi da han mottok Nobelprisen: «I dag ser jeg de smilende ansiktene til våre barn i de blinkende stjernene bak mørket», sa han. Det merkes når en tale kommer fra hjertet. Erna Solbergs nyttårstale var en blodfattig tale uten drømmer og visjoner. Hovedbudskapet var likevel viktig og handlet om mobbere og mobbing. «Voksne har et særlig ansvar ... Vi kan alle gjøre en forskjell», mente Solberg. Men akter hun å gjøre noe med mobberne i sitt eget maktapparat?
En justisministers oppgave er å fremme rett og hindre urett. Det tarveligste som ble formulert av noen norsk politiker i fjor, kom fra justisminister Anders Anundsen (Frp), som tillot seg å karakterisere asylbarna som «lagervare». Det var mobbing av de svakeste. Det beste som kan sies om ministerens hårreisende utsagn, er at det står godt til andre asylutspill fra hans partifeller. Som da partiets ungdomsbevegelse laget en julekalender som skrøt av hvordan partiet kastet ut innvandrere. Kritikken mot kalenderen ble møtt med hånlatter og pøbelretorikk fra sentrale partirepresentanter. Nestleder Per Sandberg irriterte seg over at han ikke hadde kommet på dette selv, og sa det skapte god julestemning. Hans stortingskollega, Jan Arild Ellingsen utbrøt: «Skulle vi vært så fintfølende så hadde vi ikke fått gjort en jævla pøkk.»
I nyttårstalen sa også Solberg at «utestengning og mobbing kan ta fra barn og unge viktige år ... Vi må bry oss, ikke avvise barn som har det vanskelig.» Formuleringene handlet dessverre ikke om asylbarna. Takket være solid journalistisk innsats fra Bergens Tidende ble det avslørt at justisministeren ikke fulgte opp avtaler om en ny praksis for de lengeværende asylbarna. Isteden sørget han for å sende 76 barn ut av Norge, der de hadde bodd i mer enn fire år. Regjeringen hadde lovet at disse barna skulle flyttes bakover i returkøen. Likevel ble de hentet av politiet og deportert.
Advokat Aina Heldal Bøe fremmet rett og hindret urett, da hun i samarbeid med organisasjonen NOAS klarte å samle inn en million kroner til gratis rettshjelp for lengeværende asylbarn. På grunn av denne aksjonen har 95 barn fått bli i Norge. De slapp å bli dratt ut av sengene sine om morgenen og tvangssendt tilbake til land de ikke kjenner. Andre asylbarn får nå vurdert og prøvd sine rettigheter.
De fleste av de 76 barna som ble kastet ut av Norge i fjor, er sendt tilbake til Nigeria og Afghanistan. Justisminister Anundsen har sagt at det er forsvarlig å sende asylbarn tilbake til Afghanistan, selv om Utlendingsdirektoratet mente at utsendelsene til det krigsherjede landet burde begrenses. En FN-report har slått fast at «Afghanistan forblir et av de farligste landene i verden å være et barn». USA selv oppsummerer Afghanistan som «et ekstremt farlig land». En FN-rapport forteller at tallet på sivile døde og skadde har steget siden 2012. I løpet av ni måneder i fjor ble 7965 sivile drept eller skadet. 105.800 mennesker måtte flykte fra sine hjem. 42 prosent av befolkningen i Afghanistan er barn mellom 0 og 14 år. De har bare opplevd krig og er uskyldige ofre. Undersøkelser har avdekket skremmende opplysninger om deres mentale skader.
NATOs 13 år lange krig i Afghanistan ble formelt avsluttet i forrige uke. Det skjedde i Kabul på hemmelig sted på grunn av sikkerhetssituasjonen. Det norske flagget var selvsagt til stede, fordi Norge har bombet og slåss og drept i Afghanistan helt siden starten. NATO-generalen John Campbell fikk seg til å si at angrepsmaktene «hadde løftet det afghanske folket ut av mørke og desperasjon og gitt dem et håp for framtida». Fra sitt kontor i NATO sa Jens Stoltenberg at «våre egne land er blitt tryggere ... og Afghanistan sterkere». I en kronikk i Dagbladet for tre dager siden skrev forsvarsminister Ine Eriksen Søreide at de 51 angrepsmaktene har «gitt et avgjørende bidrag for styrket sikkerhet i Afghanistan».
Sannheten er jo en helt annen i det landet som justisministeren nå sender asylbarn tilbake til. Angrepsmaktene har tapt krigen. Organisasjonen «Revolutionary Association of Women in Afghanistan» oppsummerer situasjonen slik: «I løpet av de siste 13 årene har USA og dets allierte kastet bort titalls milliarder dollar og gjort om dette landet til et senter for global overvåking og mafiagjenger, og etterlatt det fattig, korrupt, usikkert og sultent». Center for Strategic & International Studies (CSIS) anslår at USA alene har brukt over 4.000 milliarder kroner på krigen i Afghanistan. Storbritannia har brukt 400 milliarder kroner. Lille Norge har «bare» brukt ti milliarder kroner bevilget av enstemmige storting. 9000 norske soldater har deltatt. Hvordan kan det ha seg at etter 13 år med «frigjøringskrig» tente 4000 afghanere på seg selv i fjor, mens 4000 andre prøvde å ta sitt eget liv ved å drikke gift.
Afghanistan er det fattigste landet i Asia etter Bangladesh. 36 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. En fjerdedel av alle barn arbeider. Det eneste som synes å fungere er narkotikaproduksjonen. En av fire flyktninger i verden kommer i dag fra Afghanistan. 2,7 millioner afghanske flyktninger befinner seg i 79 av verdens land. Men fra Norge blir afghanske barn, som har bodd i vårt land i mer enn fire år, kastet ut av lagerfører Anundsen.