Lørdag 19. november skriver VG om folkeopprøret på Andøya, og som er relatert til nedleggelsen av Andøya flystasjon.
Som et resultat av forsvarsenigheten mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, ble det for to uker siden gjort et vedtak om at flystasjonen på Andøya skal legges ned. Dette på tross av at beregningsgrunnlaget som er lagt til grunn for avgjørelsen, er uklart. Trine Skei Grande (Venstre) sier at tallgrunnlaget er for dårlig. Marit Arnstad (Senterpartiet) sier at beslutningen er basert på en "kostnadsberegning vi ikke vet om er riktig".
Når ordfører Jonni Solsvik og befolkningen på Andøya stiller spørsmål ved beslutningsgrunnlaget, så blir det avfeid av Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) om at vedtaket er endelig og at hun ikke ønsker omkamp.
Saken rundt nedleggelsen av Andøya flystasjon har ikke bare skapt reaksjoner fra lokalbefolkningen, men også fra hele landet. Noe av årsaken kan være at mange opplever en gjenkjennelsesfaktor, i forhold til hvordan regjeringen og stortinget tar beslutninger.
Folkeopprøret på Andøya handler om langt mer enn å beholde arbeidsplasser. Det dreier seg i like stor grad om demokratiske prinsipper, og ikke minst hvordan vår felles økonomi forvaltes. Og akkurat det, er noe som berører oss alle.
Budsjettoverskridelsene i forsvaret har vært et tilbakevendene problem i mange år. Eksempelvis medførte flyttingen av flybasen fra Bodø til Ørlandet en gigantisk overskridelse på 15 milliarder kroner.
Det er skattebetalerne i Norge som må betale regningen.
Påstander om at flytting av basen til Ørlandet kom til å bli dyrere enn antatt, ble i sin tid avvist av Statssekretær Øystein Bø. Imidlertid har flere i ettertid stilt spørsmål om Stortinget gjorde en avgjørelse på feil grunnlag.
I forbindelse med flytting av flybasen fra Andøya til Evenes, påstår Statssekretær Øystein Bø at tallene er så riktige som de kan være (VG 19.11.2016). Dette på tross av at flere politikere og fagspesialister sier det motsatte.
På bakgrunn av det som skjer på Andøya og andre steder i landet, så er det på sin plass å stille spørsmål om hvordan økonomiske beregninger blir foretatt og hvilken kvalitetssikring som foreligger fra regjeringen og Stortinget.
Dersom viktige vedtak blir gjort på sviktende grunnlag, så berører det ikke bare vår felles økonomi. Det påvirker direkte i hvilken grad vi kan ha tillit til de folkevalgte.