Damedagdirektoratet

Noen må få ansvaret for å koordinere våre aller viktigste øyeblikk bedre.

Søndag var det morsdag. Den offisielle morsdagen. Den feires hvert år med frokost på senga, sjokolade med rosa fyll, duftlys, fotmassasje og carte blanche til å sove bort en deilig, solfylt formiddag. Før Medlåntakersken eller Gudinnen, som vi ofte litt lystig omtaler henne som, sendes med drosje til spa, der hun skjemmes bort etter alle kunstens regler.

Vel hjemme igjen, båret opp trappene på et par innleide flyttebyråkarers brede skuldre, vanker det presanger. Barna kaster palmeblader på gulvet før jeg spruter brut champagne over henne og det vanker dyre smykker og undertøy. Og mer champagne, bøtter med champagne, etterfulgt av ytterligere massasje og valgfri sushi.

Hos oss dyrkes våre kvinner på et vis som setter Christian Ringnes behørig i skammekroken. Ringnes og Aune Sand til sammen når ikke vårt hjem til pumpsene når det gjelder å dyrke Kvinnen, opphavet til alt liv. Og datteren i huset får samme forberedende behandling, hun klargjøres for mamma/dronningrollen. I vårt hjem kjenner vi menn vår plass.

Hjemme hos oss er det selvsagt litt morsdag hver dag, det skulle bare mangle. Vi strekker oss riktignok litt lenger på selve Morsdagen, som i eksempelet over. Men herreressursene strekker ikke til, og vi får et logistisk og finansielt problem, da Valentinsdagen kommer så tett på Morsdagen.

Valentinsdagen feires hvert år med frokost på senga, duftlys, fotmassasje og carte blanche til å sove bort en deilig, solfylt formiddag ... Og så videre.

Valentinsdagen er jo ikke per definisjon en dag bare til Kvinnens gunst, men hjemme hos oss er det blitt det. Dagen skal jo ha røtter i romernes feiring av gudinnen Juno, som representerte kvinner og ekteskap, og hjemme hos oss holder vi oss strengt til denne ortodokse tolkningen. Gudinnen Juno, altså.

Om bare noen uker igjen er det 8. mars, selve Kvinnedagen, der vi igjen skal dyrke Medlåntakersken – og hennes datter. Og det sier seg selv at dette kommer noe tett på de andre to.

Kvinnedagen feires hvert år med frokost på senga, duftlys, fotmassasje og carte blanche til å sove bort en deilig, solfylt formiddag ... Og så videre.

Dette burde vært bedre planlagt og lagt til rette. Her hviler det et åpenbart koordineringsansvar på myndighetene, som ikke kan tillate at årets tre viktigste dager hoper seg opp og skal avvikles i løpet av tre og en halv uke. Faren er at Kvinnene blir sure, og går lei, selv spa, champagne og blonder har fallende grensenytte, og at fødselsraten vil falle ytterligere. Sure kvinner som ikke vil føde barn, er det siste denne regjeringa trenger. Og det er åpenbart også en fare for herrefatigue. Uttrykket «bak enhver kvinne står en utslitt, dyrkende inntil det selvutslettende mann» kan fort bli en sannhet som truer samfunnsmodellen. For vi vet alle resultatet av sure kvinner og utslitte menn – nada, Erna!

Nei, nå må regjeringa opprette et direktorat for disse damedagene og gå i dialog med handelsstanden slik at vi unngår dette igjen neste år. Enhver husholdning samkjører kalenderne sine, det fins apper for sånt, og vi må kunne forvente det samme av myndighetene. Sett Astrup på saken, ASAP.