Debatt

Daglige forsvinninger og mord

Skal myndighetene i Kenya rehabilitere eller overvåke returnerte Al Shabaab-fremmedkrigere?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Mens debatten raser i Norge om hvordan tidligere IS-fremmedkrigere skal reintegreres i det norske samfunnet, er situasjonen en ganske annen i Kenya, der forsvinninger og mord er daglig kost for mistenkte og returnerte ekstremister.

Den somalisk-baserte ekstremist-organisasjonen Al-Shabaab har stått bak flere angrep i Kenya, som f.eks. angrepet mot Westgate i 2013 og angrepet mot Garissa-universitetet i 2015.

I januar 2019 var jeg selv vitne til et terrorangrep, på vei hjem fra en skole i Nairobi i forbindelse med feltarbeid til min doktorgrad. Målet denne gangen var luksushotellet Dusit i Nairobi, der et titall mennesker ble drept. I tidligere angrep på kenyansk jord har det som oftest vært somaliere som har vært involvert, noe som igjen har ført til overgrep fra kenyanske sikkerhetsstyrker mot den somaliske befolkningen i landet. Men i det siste angrepet var minst tre av de fem terroristene kenyanere. Kenya ble altså angrepet «from within».

Mange kenyanske terrorister blir rekruttert i Kenya og trent opp i Somalia av Al-Shabaab, for så å utføre angrep først og fremst i Somalia, men også i Kenya. Det anslås fra kenyanske myndigheter at rundt 1500 av disse «fremmedkrigerne» nå har kommet tilbake til Kenya.

I 2015 lovet statssekretæren for innenrikspolitiske saker amnesti og rehabilitering til returnerte Al-Shabaab-krigere som overga seg til staten og som var villige til å avradikaliseres. I 2016 lanserte kenyanske myndigheter – gjennom «Det nasjonale anti-terrorisme senteret» – den nasjonale strategien for å bekjempe voldelig ekstremisme. En viktig prioritering for den nasjonale strategien har vært at «Det nasjonale anti-terrorismesenteret» skal koordinere arbeidet knyttet til rådgivning og integrering av returnerte i nærmiljøet. Målet er at flere skal få mot til å melde seg ut av Al Shabaab og få profesjonell hjelp – og dermed lettere integreres i lokalsamfunnet.

Den nasjonale strategien for å bekjempe voldelig ekstremisme ser flott ut på papiret, men i virkeligheten er situasjonen ganske så annerledes for de returnerte og de pårørende.

Jeg snakker med en mor i Majengo i Nairobi. Majengo har lenge blitt omtalt som hovedsete for rekruttering til Al Shabaab i Nairobi. Hun forteller en hjerteskjærende historie om sitt møte med politiet etter at hennes to sønner dro til Somalia i 2013 for å slutte seg til Al Shabaab. Hun opplevde omfattende trakassering fra politiet, der hun ble presset til å oppgi informasjon om sønnene sine. Trakasseringen fortsatte også etter at en av sønnene hennes ble drept i Somalia og hun så seg dermed nødt til å kutte all kontakt med den andre sønnen. Når jeg nå spør henne om hun håper sønnen kommer tilbake, svarer hun et klart «nei». Hun synes selvsagt det er vondt at han er borte og at hun ikke vet hvor han er, men er samtidig klar på at dersom han kommer tilbake, blir han drept av politiet. Hun er også skeptisk til rehabiliteringsprogrammene og sier at hun har veldig liten tiltro til lovnader fra staten. Dessuten, så vet hun jo at andre returnerte er blitt drept kort tid etter at de er kommet tilbake til nabolaget.

Til tross for at rehabiliteringsprogrammene har høy prioritet i den nasjonale strategien for å bekjempe voldelig ekstremisme, er det ingen klar lovgivning rundt dette. Det samme gjelder amnesti, der det eneste som eksisterer av rammeverk, er et presseutsagn fra statssekretæren for innenrikssaker. Generelt er det veldig få offisielle rehabiliteringsprogram i Kenya og det meste foregår i det skjulte, noe som fører til lite gjennomsiktighet og kontroll.

Rehabilitering – eller overvåking og drap?

Uklarheten rundt amnesti og rehabiliteringsprogrammene har bidratt til at tilgangen til dette ofte har vært vilkårlig. Sikkerhetstyrkene er dessuten blitt beskyldt for å ha brukt amnesti-ordningen til å overvåke og eliminere returnerte, og utenomrettslige drap og mystiske forsvinninger har vært en velkjent praksis.

Ifølge Kamukinji Community Peace Network, en sivilsamfunnsorganisasjon som opererer i Nairobi, er det lite fleksibilitet i disse rehabiliteringsprogrammene, og alle returnerte i programmet som skal reise ut av byen, må for eksempel rapportere til sikkerhetstyrkene. Flere av dem som ikke har avgitt en slik rapport, har plutselig «forsvunnet». Og dersom det skjer et terrorangrep, er det gjerne de returnerte som er utsatt for represalier og arrestasjoner fra sikkerhetstyrkene – arrestasjoner de sannsynligvis aldri kommer tilbake fra.

Høy korrelasjon mellom sikkerhetstyrkenes overgrep og tilslutning til ekstremistiske organisasjoner

Ifølge en nylig publisert FN-undersøkelse sier 71 % av tidligere fremmedkrigere i afrikanske militante organisasjoner at statens handlinger, inkludert arrestasjoner og drap av familiemedlemmer og venner, har ført til at de har krysset linjen over til voldelig ekstremisme.

Det nasjonale anti-terrorismesenterets uttalte mål har vært å redusere potensielle terrortrusler og hindre videre rekruttering ved å sørge for å reintegrere returnerte og gjøre dem til fredelige borgere. Men når rehabiliteringsprogrammene i praksis blir brukt til overvåking og overgrep fra sikkerhetstyrkene, øker tvert imot faren drastisk ikke bare for at de returnerte blir værende i Al Shabaab, men også for at venner og familie slutter seg til terrororganisasjonen.

Norge er en viktig bistandsaktør i Kenya og bør derfor i større grad støtte lokale organisasjoner med legitimitet i lokalsamfunnet, som genuint ønsker å jobbe med «høyrisiko-grupper», slik som de returnerte, på en god og forsvarlig måte.

Uten solide rehabiliteringsprosesser er det også umulig å bekjempe voldelig ekstremisme på sikt. Selv om de hjemvendte IS-krigerne i Norge ikke vil møte de samme ekstreme reaksjonene som de returnerte Al Shabaab-krigerne gjør i Kenya, er det av største betydning at rehabiliteringsprosessene tas på alvor, slik at de som returneres, også integreres fullt ut i samfunnet. Ellers kan veien være kort tilbake til ekstremist-tilværelsen.

Mer fra: Debatt