Dagens korte innlegg

Om veier og trafikk, velferd, sykkelopplæring og kommunale skolehager.

Høyre kjører baklengs inn i framtida

Av Tom Kristian Berger, bystyrekandidat for Oslo MDG

Oslo Høyre fortsetter å rope etter kapasitetsøkninger for biler. Sist ute var BU-leder på Ullern, Carl Oscar Pedersen, som etterlyser nok en motorvei på Skøyen. Dette i form av den såkalte «Hoffsdiagonalen», en motorveitunnel som skal gå under jernbanen. Som om ikke det var nok veianlegg på Skøyen fra før.

Oslo Høyre ønsker altså å spise opp verdifullt areal ved et av byens viktigste knutepunkter for at bilister i området skal komme kjappere og enklere fram. Et slikt tunnelhull kommer til å bli et gapende sår i landskapet som kun fører til mer trafikk. Støyen og forurensningen knyttet til denne motorveiløsningen vil gjøre det mindre attraktivt for mennesker å bo og oppholde seg i området. Kommunen er i ferd med å ferdigstille et nytt byplangrep for Skøyen der hensikten er å gjøre bydelen til et urbant, grønt og moderne byområde. Målet må være å prioritere gående, syklende og byliv. Oslo Høyre ønsker derimot mer veispagetti, støy og forurensning.

Denne saken illustrerer atter en gang hvor viktig det blir å holde Høyre og Frp langt unna byrådskontorene. Høyre ønsker å prioritere rådyre trafikktunneler på Røa, på Manglerud og ikke minst drømmer de om å realisere monstermotorveien E18 i Bærum som kommer til å pumpe mer forurensende trafikk inn mot Oslo. Mens Frp hausser opp stemningen mot bompenger på en måte som setter bymiljøpakkene – og dermed miljø- og kollektivtsatsingen i fare – står De Grønne last og brast i stormen.

Oslo MDG ønsker å gi Oslofolk enda bedre muligheter til å velge sykkel, gange og kollektiv. Med nye trikker, el-busser, T-bane og sykkelfelter levert på løpende bånd blir det mulig. Det er grunn til takke Oslos befolkning som hver dag sykler, går og reiser kollektivt. Uten dem ville vi ikke fått til det formidable grønne skiftet som er så utrolig godt i gang. I september skal innbyggerne i Oslo bestemme hvem som skal styre byen og jeg håper de stemmer på et fortsatt grønt byråd – for mennesker og miljø.

 

Velferdsmiks kan løse omsorgsutfordringer

Av Anne-Kari Bratten, adm. dir. i Arbeidsgiverforeningen Spekter

I Dagsavisen 14. juni, hevder Ida Wangberg at omsorgsutvalget nedsatt av Spekter og NHO Service og handel «sminker velferdsprofitørene». Det er en påstand som ikke kan stå uimotsagt. Rapporten synliggjør på en balansert måte hvilke forutsetninger og rammebetingelser som må være på plass ved bruk av private og ideelle aktører. Her fremgår det tydelig hvilke krav utvalget mener bør stilles for at bruk av private og ideelle skal være akseptabelt og hensiktsmessig.

Bakgrunnen for at Spekter og NHO Service og handel satte ned et omsorgsutvalg, var for å se hvordan vi best kan løse framtidens omsorgsbehov. Vi ønsker å bidra med gode svar og forslag til bærekraftige løsninger. Ett av hovedpoengene med rapporten, er å bidra til finne løsninger det politisk er mulig å enes om. Fortsatt ser vi dessverre at man på ytterste venstre side sitter dypt begravet i sine ideologiske skyttergraver. Noe av formålet med rapporten var nettopp å unngå en ideologisk skyttergravskrig, og at vi åpent og med innestemme kan diskutere utvalgets forslag.

Utvalget, som er ledet av en av Norges fremste helseøkonomer, professor Jan Grund, har hatt full faglig frihet i sine vurderinger. Utvalget var satt sammen av personer med ulik erfaring og politisk bakgrunn. De enkelte medlemmene står for ulike synspunkter på dette området, men rapporten viser hva det er mulig å få til enighet om på tvers av ulike grunnsyn. Dette er et forslag til «en tredje vei», hvor utvalget leter etter mulighet for enighet, mer enn å dyrke uenighet.

Rapporten synliggjør også et ganske dramatisk utfordringsbilde som alle må forholde seg til, uansett politisk ståsted. For å møte disse utfordringene på en proaktiv måte, tar utvalget til orde for en velferdsmiks der kommunale, ideelle og private kan bidra til å møte utfordringene. I et samspill, og til det beste for brukerne. Rapporten argumenterer ikke for at private eller ideelle leverandører nødvendigvis er best, heller ikke når det gjelder innovasjon. Poenget er at et mangfold av aktører og mulighetene for læring på tvers, er en forutsetning for å møte utfordringene.

Når utfordringene er store nok har vi i Norge god tradisjon for å finne pragmatiske løsninger og forlik på tvers av politiske skillelinjer. For å løse omsorgsoppgavene fremover, anbefaler utvalget at politikerne setter ideologiske kjepphester på stallen, tar frem pragmatismen og inngår et omsorgsforlik, basert på en velferdsmiks.

 

Hvor er sykkel­opplæringen?

Av Lise Gauslaa, Osloborger

Tidligere var det sykkelprøve i 5. klasse. Da var det mange forskjellige prøver barna måtte gjennom. Etter gjennomført prøve fikk du sykkelknappen. Da var det fritt frem å sykle til og fra skolen. Trafikkreglene var også obligatoriske. Jeg snakket med en rektor i Bærumsskolen i går. Hun kunne fortelle at de fremdeles har sykkelopplæring, men nå er det foreldrene som bestemmer når poden er klar til å sykle.

Dette setter jeg et stort spørsmålstegn ved. Barna har ikke fullt utviklet sidesyn og dybdesyn før de er rundt 11 år. Hvordan kan da foreldre slippe sine håpefulle ut i gater og på fortau, uten at de er klar for denne oppgaven? Jeg tenker ikke på lukkede veier og gårdsplasser. Nå har de knapt lært å gå før de skal ha sykkel uten pedaler, og bena så vidt rekker ned i bakken. Eller sykkel med støttehjul, brett eller sparkesykler.

De blå Bysyklene er også populære, og fint er det. Men de som betjener disse er ofte helt blottet for trafikkregler. Ofte kjører de flere i bredden på fortauet, og på rødt lys. Utrolig at det går bra!

Jeg har aldri sett en sykkel bli trillet over en forgjengerovergang.

Det nye av året er elektriske sparksykler. Disse har heller ingen regler, ser det ut som. Vi har jo også de gamle sparksyklene. En fordel der er at vi hører disse. El-syklistene er ofte ute og har konkuranse  flere av gangen, også på fortau og i bredden. Det har allerede vært en dødsulykke i Paris på dette kjøretøyet.

Folk i alle aldere er utsatt daglig for nesten-påkjørsler på fortau eller på gangfelt. Man må lære seg trafikkreglene!

 

Ja til kommunale skolehager

Av Inga Marte Thorkildsen, byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune

I Dagsavisen 17.06 hevder Henrik Hovland at jeg ikke forsvarer de kommunale skolehagene. Dette avviser jeg på det sterkeste. Videre spør han om jeg ikke føler ansvar for skolehagedriften. Om jeg gjør!

I nabolaget mitt ligger Geitmyra skolehager. Et kjærkomment sted for rekreasjon og læring som i dag benyttes av blant andre skoler, barnehager og privatpersoner som får mulighet til l å dyrke i parsellhagene. Skolehagene er viktige for byrådet, noe vi også er tydelige på i byrådserklæringen. Vi ønsker blant annet en opprusting av bygninger, redskaper og bedre mulighet for undervisning til elever og barnehagebarn. Derfor har vi lagt inn 3,5 mill. til skolehagene i revidert budsjett for 2019. Alle skolene i Oslo har tilbud om å drive skolehage, enten lokalt, på Geitmyra eller andre steder. Vi har over 30 skolehager i Oslo, og i år får vi sågar en flytende skolehage i Oslofjorden.

Geitmyra er den største skolehagen og sentrum for skolehagevirksomheten.  Skolehagene inngår i Den naturlige skolesekken, og gir en praktisk tilnærming til de fleste av fagene i skolen. Dyrking av bærekraftig mat i skolehager, parsellhager og dyrkekasser er et satsingsområde for byrådet. En rekke aktiviteter, tilskuddsordninger og tiltak er for lengst satt i gang. Miljøhoved­stads­året belyser mange av disse satsingene og har et omfattende skoleprogram.

Jeg har sett kommentarer om at det er en konflikt mellom konseptkonkurransen som er lyst ut og skolenes interesser og behov på Geitmyra. Dette rimer ikke med den informasjonen jeg har fått fra Utdannings­etaten. De bekrefter derimot at det har vært god dialog i forbindelse med utarbeidelsen av konkurransegrunnlaget.

Nye læreplaner, som kommer fra 2020 legger vekt på miljø, bærekraft og klima. I Oslo skal barn og unge lære om hva som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling, ta vare på seg selv og naturen. Da er tilbudet i skolehagene et viktig bidrag, selvfølgelig i kommunal regi.