Dagens korte innlegg

Om BPA-tilbudet, prøveroms-angst og Y-blokka.

Lyset fra oven

Av Wenche Malvina Wisløff

Blikket ditt møter din egen skrott i speilet, og du tenker at nå er tiden kommet. Du MÅ ha nye klær. Hvor lenge har du ikke gått i den slitte genseren og den samme jeansen, som ligner mer og mer på et telt fra 60-åra? Solen sender stråler mot hard vinterhud og varmer alle kroker og kriker.

Som godt voksen dame vet du at hudlandskapet består av dype daler og store høyder, der appelsintrærne vokser i jevne rekker nedover lårene, og synet av magen får deg til å tenke på esende brøddeig. Det er dette som skal kles opp, uten å skulle likne hverken på døtre eller moren din.

Teltet er kastet og genseren gått til Uff. Du trår inn i klesbutikken og får straks øye på utstillingsdukkene med null i blikket og anoreksi i buken. Klærne de bærer har toppen størrelse 36, kanskje mindre. Hvem i huleste ser slik ut, annet enn de som lider seg gjennom livet med ett salatblad og knekkebrød om dagen?

Du går videre gjennom barbie­avdelingen og kommer til budeie­seksjonen. Her er det vel mulig å finne noe som er større enn en vott? Du finner en pen bunke kanskje-kan-bruke klær og finner din plass i båsen bak forhenget. De gamle klærne faller ned over knærne dine og blottlegger noe hvitt og rart der du står i undertøyet; din egen kropp. Hva i huleste. I taket henger et sterkt hvitt lys med spotlight styrke og lyslegger deg så lite flatterende at du blir akutt deppa. Er det virkelig SÅ ille? Har ikke treningen på Friskis og Svettis gitt et aldri så lite løft? Hvorfor i all verden blir du plutselig dobbelt så tjukk og bleik som trolldeig?

Kjære handelsstand, hvorfor i all verden skal prøverommene være utstyrt med en så grell påminnelse om tyngdekraftens luner. Det er ren og skjær forretningspsykologi; gjør prøverommene lune og lysvennlige, og jeg tør påstå at dere vil øke salgsgevinsten betraktelig. Hvem er først ut? jeg kommer gjerne som første kunde.

Stem på frihet og selvstendighet

Av Magnhild Sørbotten, Regionleder i Norges Handikapforbund Oslo.

Når det er kommunen og bydel du bor i som avgjør om du får leve et fritt og selvstendig liv, forstår alle at noe er riv ruskende galt. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en ordning som er ment å gi folk med assistansebehov de samme mulighetene til å bidra og delta på lik linje med alle andre. Slik det er i dag, er det store lokale forskjeller. Mange må kanskje flytte for å kunne leve et selvstendig liv.

Allerede tidlig på nittitallet besluttet myndighetene at BPA skal forstås som et likestillingsverktøy, ikke en helsetjeneste. Problemet er at mange av kommunene og bydelene ikke forstår dette skillet. Mennesker som har et assistansebehov trenger praktisk bistand for å kunne gjøre hverdagslige ting. Kle på seg om morgenen, gå på jobb, delta i frivillighet, gå på kafé med venner. Små og store ting som utgjør selve livet. Uten BPA, eller med for få innvilgede BPA-timer, blir våre medmennesker forvist til en isolert og passiv hjemmetilværelse. Du kan bruke stemmeseddelen din 9. september til å endre dette i din kommune og bydel.

Det er nemlig bydelene og kommunen som styrer BPA-ordningen. I Oslo bestemmer kommunen reglene, og bydelen bestemmer om man får BPA og hvor mye. Det betyr at BPA-tilbudet varierer fra sted til sted. Når man har en funksjonsnedsettelse er det et sjansespill avhengig av hvilken kommune og bydel man bor i. Noen i forvaltningen forstår BPA, andre har ikke peiling. Altfor mange kommuner og bydeler tror at BPA er en helsetjeneste. Det betyr at man bare får assistanse til det mest basale – de samme tjenestene som hjemmehjelpen tilbyr.

Men BPA er ikke hjemmehjelp. Det er frihet til å gjøre hva man vil i og utenfor hjemmet. Mange kommuner praktiserer kommunearrest. Tenk om det var du som hadde et assistansebehov, og tenk om kommunen du bodde i satte en rekke krav, eller ikke tillot at du reiste utenfor kommunen din med assistent. Dersom du har et assistansebehov betyr det i realiteten at du aldri får forlate kommunen din. Hvordan er dette der du bor? Vår medlemsundersøkelse om BPA fra 2017, «Likestilling i revers?» er urovekkende lesning.

36 prosent av de spurte får ikke tilstrekkelig assistansetimer til å dekke sitt behov. 30 prosent må nedprioritere grunnleggende behov som tannpuss og dusjing. Hele 70 prosent må nedprioritere sosialt liv og fritid. Det mest urovekkende er at dette gjelder for 100 prosent av de under 18 år.

Våre ungdommer blir forvist til et liv i isolasjon og utestengelse. Det er uakseptabelt og kan ikke tolereres. Dine lokalpolitikere bestemmer – du bestemmer hvem de skal være. Derfor er vår oppfordring klar. Bruk stemmeretten din 9. september og gi den til noen som vil styrke BPA-tilbudet der du bor. Vær med på å stemme frem et samfunn som heier på frihet, selvstendighet og inkludering. Eller sagt med andre ord: Ikke stem på noen som stenger andre ute!

Bevar Y-blokken, alle vinner!

Av Ivar Jørgensen, Byborger

For en tid siden var jeg blant noen hundre mennesker som slo ring rundt Y-blokken for å gi en synlig protest mot den planlagte rivingen. Presseomtalen var dårlig. Ingen hadde bunad. NRK og avisene prioriterer som kjent folkemeninger om monstermaster, vindmøller og fødestuer på vestlandet. Vi som slo ring om huset var alminnelige Oslo-folk som vil bevare en viktig del av byens arkitekturhistorie. Våre by-rom er vårt landskap og vår historie. Planene om det nye regjeringskvartalet er et offentlig inngrep i byen som bare regjeringen og byggebransjen ønsker.

Denne skribenten skal ikke påberope seg noen spesielle evner i politisk analyse. Likevel er det fristende å se bevaring av Y-­blokken og et redusert regjeringskvartal i et partipolitisk perspektiv. Bevares Y-blokken, og planen for det nye regjeringskvartalet modereres, kan alle de store partiene innkassere politiske seire og se på seg selv som vinnere.
Frp vinner fordi partiet kommer tilbake til sine røtter som er: «Et parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep». Dessuten vil de da følge sitt program om at det offentlige forbruket skal reduseres og at byråkratiet skal bygges ned.

Høyre vinner fordi Erna Solberg slipper å lete etter penger under streken og kan fremheve partiet som ansvarlig og verdikonservativt. Venstre vinner fordi kulturministeren kan få vist frem en etterlengtet kulturell seier ved å bevare et arkitekturhistorisk minnesmerke.

Ap vinner fordi regjeringskvartalet ble bygget i partiets storhetstid og viser at bruk av samtidens største arkitekter og kunstnere var en del av nasjonsbyggingen etter krigen. Senterpartiet vinner fordi man kan få demonstrert sin motstand til at Oslo stikker av med penger til sentralmakten. Sosialistisk Venstre­parti og Kristelig Folkeparti vinner fordi det blir mer penger til deres hjertesaker. Oslo vinner fordi vi fremdeles kan unngå å gjenta de byplanmessige katastrofene som Munch-museet og Nasjonal­museet representerer.