Dagens korte innlegg

Tema for dagen: klima & miljø, skolepolitikk og arbeidsmiljøloven.

Militær klima- og miljøpåvirkning

Av Ingeborg Breines, medlem IKFF og tidl. direktør i UNESCO

Kunnskapen vi har om militær miljø- og klimapåvirkning er særdeles alarmerende, men saken er delvis tabubelagt.

Selv om mer data trengs, fremgår det allerede av eksisterende forskning at militærvesenet er verdens største miljø- og klimaversting. Se for eksempel Det Internasjonale Fredsbyråets «Green-booklet» studie fra 2014 (IPB.org).

For å kunne realisere Paris-avtalen om klima og de 17 bærekraftsmålene i FNs Handlingsplan for bærekraftig utvikling (2016–2030), må militærsektoren redusere sine klimagassutslipp minst på linje med sivil sektor. Ved å øke militær sikkerhet med bevilgninger opp mot 2 % av BNP, som besluttet i NATO, vil klimagassutslippene også øke og færre økonomiske og menneskelige ressurser vil være tilgjengelig for å bygge det grønne skiftet som vi har forpliktet oss til og som er nødvendig for å forhindre at vår unike klode blir ubeboelig.

Det norske forsvaret sier i sin nye miljøvernpolicy fra 2018 at «Miljøvern skal inngå som en naturlig del av all planlegging, utførelse og etterarbeid av aktiviteter» og FFI, Forsvarets forskningsinstitutt, legger årlig frem forsvarssektorens miljø og klimaregnskap. Men det er uklart hvordan Forsvaret kan bidra til et bærekraftig samfunn samtidig som forsvarssjefen i samme policydokument understreker at «Forsvarets kampkraft skal styrkes». Siden FFI-rapportene viser at klimagassutslippene fra Forsvaret har økt med rundt 5 % både fra 2015 til 2016 og fra 2016 til 2017 er det nødvendig å snu denne tendensen.

Bærekraftsmål 13 om klima skal drøftes på FNs høynivåmøte om bærekraftig utvikling i New York i juli. Sivilsamfunnsorganisasjoner har gått sammen i ForUM for Utvikling og Miljø om en uttalelse hvor også militær forurensning inngår. Forhåpentligvis vil utviklingsminister Dag-Inge Ulstein, som skal lede den norske delegasjonen til høynivåmøtet, ta med seg disse innspillene.

Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet (IKFF) går nå i gang med en studie om norsk militær forurensing og ressursforbruk både i Norge og utenlands og andre lands militære forurensning i Norge. På sitt årsmøte i april vedtok IKFF følgende foreslag til tiltak for den norske regjering for slik å kunne bidra til å nå FNs klimamål og bærekraftsmålene og svare til ungdommens krav om å ta klima- og miljøkrisen på alvor:

i) Forsvarets miljø- og klima avtrykk reduseres både hjemme og ute minst på linje med den reduksjon sivilsamfunnet pålegges.

ii) Utenlandske militære styrker på besøk eller øvelser i Norge pålegges å avgi regnskap for sin miljø- og klimapåvirkning og foreta en lignende reduksjon i forurensning som det norske samfunn er pålagt.

iii) Forsvarsdepartementet deltar på linje med øvrige departementer i Samstemthetsforumet som arbeider for en helhetlig implementering av bærekraftsmålene.

iv) Norge oppfordrer andre land i NATO og i FN til også å lage et miljø- og klimaregnskap for forsvarsektoren som skal inngå som en del av deres nasjonale klimaregnskap.

 

 

En skolepolitikk for klima og miljø etterlyses!

Av Arild Hermstad, nasjonal talsperson for MDG, og Mona Nicolaysen, MDG Skien

Fagfornyelsen skulle ruste elever med kompetanser for framtida. At Kunnskapsdepartementet reverserer bærekraftig utvikling, medborgerskap og livsmestring i læreplanene er et stort paradoks.

Sittende regjering signerte Parisavtalen for vel tre år siden. Det betyr at Norge som nasjon anerkjenner at vi har et felles problem som vi må finne lokale, nasjonale og globale løsninger på. I ettertid har vi fått en klimalov, et klimaforlik, en klimamelding og en klimastrategi, og i disse dager ligger fagfornyelsen av kunnskapsløftet og de nye læreplanene ute på høring.

Man skulle tro at regjeringen så verdien av å styrke læreplanens tverrgående temaer bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring. I stedet ser vi nå at disse emnene fragmenteres ved at de tas ut av enkelte fag. Bærekraftig utvikling skal plutselig ikke lenger være en del av norsk, engelsk, matematikk og musikk. Demokrati og medborgerskap er fjernet fra naturfag, og folkehelse og livsmestring er ikke lenger en del av samfunnsfaget. Miljøpartiet De Grønne mener det er urovekkende at regjeringen ved Kunnskapsdepartementet velger å fjerne så sentrale deler i et læreplanverk, når FN samtidig varsler så tydelig om hva vi får å stri med i årene fremover.

De tverrgående temaene gjenspeiler vår tids store utfordringer. Bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring er livsviktige temaer for barn og unge som skal vokse inn i en fremtid hverken vi eller de kjenner. Det vi vet er at klimaendringene skaper andre forutsetninger for hvor det blir mulig å leve i fremtiden. Vi vet at naturens tåleevne svekkes for hver dag som går om vi ikke endrer kurs. Vi vet at det blir mer uro og konflikt mellom folk når livsgrunnlaget blir dårligere. Derfor vet vi også at flyktningstrømmene kommer til å øke. Folkevandringene vi så for noen år siden er bare et varsel om globale endringer som gjør at fremtidige generasjoner må lære seg å leve sammen på andre måter enn våre generasjon har vært vant til.

Det er en grunn til at FN har vedtatt sine bærekraftsmål og det er en grunn til at barn og unge streiker for klima. Dette må regjeringen ta inn over seg. Kunnskapsdepartementet må svare på klima- og miljøkrisen ved å sørge for at de tverrgående temaene ivaretas i alle fag på alle trinn. Fremtidens skole må være en skole for både mennesker og miljø.

 

 

Stortinget grep ikke muligheten

Av Ola B. Mannsåker, statsviter

Stortinget behandlet 5. juni Innst. 315 (2018–2019) Endringer i Arbeidsmiljøloven (varsling). Stortinget hadde en mulighet til å gjøre vedtak som kunne hjelpe partene i en krevende situasjon. Et flertall av Stortingets partier grep faktisk denne muligheten.

Arbeids- og sosialkomiteen stod foran vanskelige avveininger. På flere punkter fulgte ikke regjeringen opp Varslings­utvalgets råd. Regjeringen ønsket ikke et varslingsombud eller en egen varslingsnemnd. Regjeringen ønsker ikke en egen varslingslov eller en henvisning til Grunnloven i bestemmelsene. Regjeringen ønsket i det hele tatt ikke så mye nytt.

På den annen side benyttet Arbeiderpartiet, SV og Senter­partiet anledningen til å drive politikkutvikling. Disse partier kom med flere forslag til ny politikk. Rødt og MDG sluttet seg til og en samlet opposisjon stemte for forslagene. Men, regjeringens føringer i proposisjonen ble ikke brutt.

Likevel er det tegn på at noe er endret. Opposisjonen tok på alvor at varslingssaker kan være komplekse og ha flere parter. Eskalering av konflikter i kjølvannet av varsling er ikke ønskelig. Derfor fremmet opposisjonen forslag som var i tråd med Varslingsutvalgets innstilling. Opposisjonen tok også på alvor behovet for at alle parter i en varslingsprosess får vern og støtte, i tråd med Varslings­utvalgets mandat.

Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven bar ikke preg av optimalisering. Avstanden mellom retorikk og handling var tydelig. Dersom målet med proposisjonen var en vesentlig bedre varslingsordning enn i dag, kreves nye tiltak og mer ressurser. Høyre sitter med nøkkelen, men låste døra.

Stortingets behandling gir håp. Med tiden vil det komme ny politikk på feltet, men det krever mer enn et flertall av partier. Det krever et flertall av representanter.