Villedende fra byrådslederen
Av James Stove Lorentzen, leder av helse- og sosialkomiteen i Oslo bystyre (H)
Byrådsleder Raymond Johansen liker ikke at jeg påpeker at han forfører sine tilhengere med villedende retorikk. I Dagsavisen 28nde mai fortsetter han med upresise påstander. La meg rette opp i de to groveste.
Høyre solgte ikke noe «arvesølv» bit for bit og hans sammenligning av verdiene er meningsløs. Bystyret selger eiendom, hvert år, som en del av en fornuftig fornyelsesprosess. Raymond Johansens byråd solgte «arvesølv» for 752 millioner de to første årene han styrte, og mer er på gang. Han vet også godt at salgene er en omdisponering av formue, det vil si at pengene ikke blir brukt til drift, men reinvestert i skoler, idrettshaller og annen eiendom, eventuelt brukt til å nedjustere gjeld. Derfor blir hans sammenligning av salgsverdiene mange år tilbake og dagens teoretiske verdi helt feil.
Byrådslederen fortsetter sin retorikk om skatteparadiser, selv om det er fastslått at konsernene som driver innen omsorg alle har sine morselskaper i Norge eller Sverige. Det betyr at de betaler sin skatt på normalt vis, som alle andre norske selskaper.
Problemet med byrådslederens forskjellige utsagn er at de er upresise, unyanserte og forføriske, velgerne blir forledet.
En villet skandale
Av Sverre Sivertsen, tidl. kommunikasjonsdirektør i NVE
Ingeborg Briseid Kraft skriver i Dagsavisen 21. mai at vi ikke ville hatt en vindkraftdebatt dersom naturen hadde hatt en verdi. Hun viser til at vindkraftanlegg får grønt lys uten å betale for skadene de påfører naturen, og hun etterlyser nye virkemidler.
Faktum er at dersom myndighetene hadde ilagt vindkraften samme skatte- og avgiftsvilkår som for eksempel vannkraften, ville vi ikke hatt noen vindkraftutbygging. Utbyggingen kan bare skje fordi myndighetene begunstiger vindkraften med store subsidier og avgiftsfritak.
Vannkraften betaler en grunnrenteskatt på 37 prosent i tillegg til en naturressursskatt på 1,3 øre per kilowattime, nettopp for å kompensere for ødelagt natur og belastning på naturressurser. Det samme prinsippet gjelder innen oljeutvinning i Nordsjøen.
Vindkraften betaler ingen ting. Dessuten subsidieres den med grønne sertifikater og gratis tilgang til nybygd kraftnett. Det er kostnader som vi alle må være med å betale gjennom økt strømpris og nettleie.
Innen miljøforvaltningen praktiserer vi prinsippet om at forurenser betaler. I vindkraftsektoren er det omvendt. Utbygger blir betalt for å ødelegge naturen.
Det skandaløse er at dette også hindrer at vi tar ut potensialet på 10 milliarder kilowattimer i enøktiltak innen bygninger og at vi ikke moderniserer våre gamle vannkraftverk. Til sammen ville dette ha gitt mer kraft enn all vindkraft som har fått byggetillatelse til nå.
Og det viktigste – uten vesentlig naturinngrep – og med mange nye arbeidsplasser innen industri og anlegg som bonus.