Debatt

Dagens korte innlegg

Gastromat, Clemet-sitatfeil og Sjømannsskolen er blant temaene i dagens korte debattinnlegg.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Ikke meg, men Riisnæs

Kristin Clemet
Leder i Civita

Onsdag 22.mai tillegger Odd E. Rambøl meg et utsagn som jeg ikke er opphavet til. «Venstresiden forstår ikke verden. De driver ikke business!» er hentet fra podcasten Liberal halvtime med Jens A. Riisnæs, og det var han som sa dette. Jeg har sitert han, men jeg anbefaler i grunnen Rambøl og andre å høre podcasten, som både var underholdende og tankevekkende.

Gastromat

Ola Bog

Jeg har eti gastromat. Du verden og du verden!
Fra jeg først ble sjuk var sånn mat kostholdet på ferden.
Inn og ut av Ullevål i fire lange år.
Helt til jeg ble transplantert på Riksen seint en vår.
Salt var strengt forbudt for min skamferte, gamle lever.
Jeg tilstår at jeg spiste chips i smug. Ja: – Now or never.
Men aldri så jeg denne lille saken på menyen.
Forundrer meg dog ikke. Prisen er jo helt i skyen.
Sånn luksus er vel gjengs i det private helsevesen?
Tusen kroner boksen! Vanlig folk blir tatt ved nesen.
Hører du, herr Høie? Vi er lei av forskjellsnorge!
Nå krever vi behandling på det samme helsetorget.
Men spøk til side. Saken er jo dén, i bunn og grunn,
at når direktøren tar en fjorten dagers høneblund
så merker ingen av oss filla, alt går ak'rat som normalt.
Men når arbeidsnever hviler blir det oppstyr. Kolossalt.

Historieløst

James Stove Lorentzen, leder av helse- og sosialkomiteen i Oslo bystyre (H)

Historien om Sjømannsskolen er litt mer nyansert enn den enkle fremstillingen Odd E Rambøll legger frem i Dagsavisen 22 mai. Da skolen ble solgt i 1989 hadde den stått tom en stund og den trengte store investeringer for å kunne brukes til noe fornuftig. På dette tidspunktet antok man at Oslo befolkning ikke ville vokse og prognosene viste mindre behov for skoler. I 1989 hadde Oslo trang økonomi og et stort behov for oppgradering av skolebygg.

Ved salget av Sjømannsskolen fikk man altså frigjort midler til å oppgradere uten å måte øke gjeldsgraden, pengene ble omdisponert innenfor eiendom og slikt sett har ikke verdiene gått tapt. Kommunen unngikk å sitte med et uhensiktsmessig bygg med store oppgraderingsbehov i en presset situasjon. Oslo kommune er ikke godt rustet til å være kommersiell utleier, det gjør andre bedre enn oss.

Så vidt jeg har kunnet bringe på det rene måtte nuværende eier ut med 2 ganger kjøpsprisen for å ta bygget i bruk, da kommunen flyttet inn var det innflyttingsklart.

Rambøll mener at det er irrelevant at husleien er konkurransedyktig sammenlignet med kommunens egne interne leienivåer. Det er tvert imot høyst relevant. Etter 23 år hadde kommunen igjen behov for en skole i bydel Nordstrand, da må man sammenligne kostnaden av å bygge nytt og drifte selv med en leieavtale. Det er overhodet ikke «gratis» å eie egen skole, FDV- og kapitalkostnader påløper også for Oslo kommune. Tallene som jeg har tilgjengelig viser at nettopp leien på Kongshavn er konkurransedyktig med egne nybygg.

Mer fra: Debatt