Dagens korte innlegg

Taxi, personvern og Facebooks ansikter. Les dagens korte debattinnlegg her.

Fagbeskyttelse og sikkerhet

Av Hans-Jørgen Wallin Weihe, professor i sosialt arbeid, Høgskolen i Innlandet

Dereguleringen av taxi-næringen i Norge anklages for å åpne alle sluser for løsarbeidersamfunn der faglige rettigheter brytes ned med forverrede lønns- og arbeidsforhold. Dereguleringens omkostninger er godt dokumentert av blant andre rådgiver i LO Jonas Bals. Under høringsrunden kom det en rekke innsigelser fra faginstanser. Innsigelsene går ikke bare på lønns- og arbeidsforhold, men også på svekket samfunnskontroll med en bransje vi som samfunn er avhengig av å ha kvalitetskontroll med. Kravene til sjåfører og kontroll med at de som arbeider i bransjen kan ha vår tillit er viktig. Sjåførene i taxibransjen skal transportere mennesker av alle typer og noen ganger i en tilstand der vi må stole på at de utviser betydelig skjønn og etikk. Vi må ha en garanti både for at de raskt, effektivt og sikkert kan transportere oss og vi må ha en garanti for at vi kan stole på dem. En deregulering av bransjen kan svekke kontrollen med bransjen. Det er ingen av oss tjent med. Samfunnssikkerheten svekkes dersom det ikke er kontroll med taxi-næringen.

Internasjonalisering av en bransje som skal betjene oss lokalt gir heller ingen mening. Men, det er naturlig at vi har nasjonale og internasjonale kvalitetsstandarder for sikkerhet. Lønns- og arbeidsforhold vil variere og vi trenger solide faglige organisasjoner som med stolthet kan bidra til kvaliteten i bransjen.

Transportøkonomisk institutt har på oppdrag fra Taxiforbundets Oslo-avdeling skrevet en rapport som avdekker at det er mye som er ugreit i bransjen. Lønningene er lave og arbeidstiden lang. Det er allerede utfordringer med kontroll og kvalitet i bransjen. Ved en deregulering vil utfordringene kunne bli dramatiske.

Utenlandske erfaringer med deregulering av taxibransjen viser at offentlig kontroll svekkes, det blir større variasjon i kvalitet og man får mange løsarbeidere som kun er inne som sjåfører i kortere perioder. Det sier seg selv at det vil føre til svekket kvalitet og sikkerhet.

 

 

Personvern, sletteplikt og vikeplikt

Av Rune Aale-Hansen, medlem av Høyres Europautvalg

Fjorårets innføring av strengere personvernregler (EUs «general data protcection regulation» – GDPR) utløste febrilsk innsats i virksomheter over hele Europa. Fortsatt er nok mange ikke helt i mål med tilpassingen.

For å forstå årsaken til denne forordningen er det nyttig å kjenne til EUs ambisjon om «Borgernes Europa» hvor målet er å styrke enkeltindividets rettigheter. Dette har det vært jobbet med i mange år og har medført regler blant annet for likestilling, HMS, forbrukerrettigheter og personvern.

Forordningen, som er innarbeidet i norsk rett i personvernlovginingen, stiller blant annet krav om plikt til å slette personopplysninger. Det siste har nok stresset en del virksomheter som må legge om rutiner for personopplysninger om kunder. Samtidig forekommer misforståelser om graden av slettplikt.

Forordningen har nemlig også unntaktsbestemmelser knyttet til sletting; blant annet dersom innsamling eller utlevering har en uttrykkelig hjemmel i lov som virksomheten er underlagt. For en rekke frivillige organisasjoner er Bokføringslovens bestemmelser om oppbevaring av dokumentasjon knyttet til pliktig regnskapsrapportering, av betydning. Ut fra disse kravene plikter en virskomhet å oppbevare relevante regnskapsopplysninger i fem år. For en medlemsorganisasjon som baserer inntekt på medlemskontingent, er det relevant å oppbevare opplysninger om medlemskap i minst fem år. Også når et medlem har meldt seg ut og krever at alle opplysninger om medlemskapet skal slettes. Omfang av opplysninger som må oppbevares må imidlertid ses i sammenheng med dokumentasjonskrav knyttet til regnskapet.

Som mye annet i EU er heller ikke denne forordningen svart-hvitt, men har nyanser og unntak.

 

 

Ny strategi fra Facebook: Facebook mister fjes

Av Jan Marton Jensen, Skudeneshavn

Etter å ha mistet fjes de siste årene har Facebook annonsert en ny strategi. Facebook åpnet som en løsning som bandt folk og familier sammen. Og ga frihet til alle å uttrykke sine meninger.

Men så ble plattformens bakside utnyttet og eksponert.

Politiske angrep på demokratiet ... der Facebook hadde tillatt tilgang til profiler og kontaktinformasjon ... USA, Brexit – listen ble lang.

Og noen steder, som i Myanmar, der hadde Facebook latt hetsing av en minoritet stå i årevis. Folkemordet på rohingyane kjenner vi ... og Facebook er medskyldige.

Facebooks anseelse har falt.

Dette kommer på toppen av Facebook-ledelsens gjennomførte skattesvik: Facebook søker metodisk å unngå å betale tilbake til samfunnet normale skatter.

Nå har Facebook under ledelse av Zuckerberg måtte lete etter en utgang, en ny strategi.

Og hva velger Zuckerberg da?

Han velger kryptering og integrasjon av de 3 plattformene Facebook, Instagram og WhatsApp.

Allerede har WhatsApp kryptering, og det er dette nå Zuckerberg vil ha i hele Facebook-familien. Hvorfor velger Zuckerberg total kryptering? Og hvorfor slutter da flere av hans ledere?

Kryptering betyr at Zuckerberg kan si at han vet ikke hva som formidles på hans plattform.

Han kan derfor ikke gjøres ansvarlig for det han ikke vet og kan vite.

Det siste året har Zuckerberg blitt ansvarliggjort for innholdet på Faccebook-plattformen.

Det største ankepunktet har vært at Facebook ikke har moderatorer nok ... og på de språk som brukes.

Facebook har derfor måttet doble antallet moderatorer det siste året. Slikt blir det ikke lønnsomhet av. Da er det bedre å si ... vi vet ikke hva som formidles på vår plattform.

Men allerede vet Zuckerberg at den krypterte WhatsApp har vært plattform for store pedofili-grupper.

Og at akkurat nå i India .. ved valget der ... så florerer det av rasistisk hets i krypterte WhatsApp-grupper der.

Det er en kynisk beslutning Zuckerberg tar ved strategien om integrering/kryptering av Facebook, Instagram og WhatsApp.

Hans ledere med integitet forlater ham ...

Zuckerberg kunne ha valgt å ta ansvaret for innholdet på hans plattform. Han velger nå motsatt.

Dette er rå forretningsmoral ... og uten moralsk ansvar.

Men det utfyller den moral Zuckerberg står for skattemessig.

Det er nå på tide for myndighetene å regulere Facebook, og å holde søkelyset på og utfordre Zuckerberg på løpet videre.