Da Raymond tok «en Donald»

Da Raymond Johansen og Oslo kommune ble tatt med buksene nede, svarte byrådslederen med å dra «en Donald». Det bør han la være.

«Fake news» roper Donald Trump når han blir konfrontert med et medieoppslag han ikke liker.

«Hva skal til for at TV 2-nyhetene fjerner Græsvik for å redde egen troverdighet»? skrev stortingsrepresentant for Frp Jon Engen-Helgheim på Facebook.

«Blank løgn» var kommentarene fra byrådsleder Raymond Johansen fra Arbeiderpartiet da han var uenig i «premissene» for et nyhetsinnslag av journalist Vegard Venli i NRK, et innslag hvor Oslo kommune kom heller dårlig ut i en sak om åpenhet og innsyn. 

Er det noen likheter mellom disse tre sakene? Ja, utvilsomt.

Les også: Sykepleierne reagerer på Oslos plan om å bruke frivillige til koronatesting (+)

Trump skal jeg la ligge. Hans forhold til media er grundig omtalt. Engen-Helgheim har i ettertid sagt at han, som stortingsrepresentant, ikke mente å blande seg inn i ansettelsesforholdene i TV 2. Nei, og da burde han også la være å formulere seg som han gjorde på Facebook.

Raymond Johansen derimot, han fremmet sin påstand om «blank løgn» først i NRKs artikkel, deretter i et åpent møte i Oslo kommunes finansutvalg, før han i neste omgang forsvarte den overfor Medier24.

Ja vel, vil noen si, er journalistene så hårsåre at de ikke tåler kritikk? Det er ikke spørsmålet her.

Journalister (og definitivt redaktører) skal tåle kritikk, ja de skal sågar tåle mer kritikk enn de fleste andre. Men det er forskjell på å være uenig i «premissene» for en sak eller kritisere vinklingen av den, og det å karakterisere en sak som «blank løgn».

«Løgn» er for de fleste av oss ensbetydende med bevisst å si noe som er usant, altså mot bedre vitende. I realiteten stempler Johansen NRKs journalist som «løgner» og hele saken som «falske nyheter».

Begge deler er feil. Og begge deler er farlig.

Les også: – Problemet er jo at noen få mennesker eier helt sinnssykt mange leiligheter

Hva handler saken om? Utgangspunktet er en nyhetsartikkel med tittelen «Raymond Johansens kontor holder 200.000 dokumenter unna offentligheten.» Opplysningene i saken er vitterlig korrekte.

Oslo kommune unnlater å journalføre interne dokumenter i den offentlige journalen.

Det er de ikke pliktige til, men det er heller ikke noe som hindrer dem i det. Praksisen varierer. Johansens uttalelser til NRK viser at han ikke har forstått regelverket.

Når NRK så ber om en liste over de dokumentene det er snakk om, noe som ville kostet Oslo kommune ett – 1 – dagsverk, så nekter kommunen. Dermed er det ikke mulig å søke innsyn i disse dokumentene. Oslo kommune, som ifølge den samme byrådslederen skulle bli en «foregangskommune» på offentlighet, vil ikke legge to pinner i kors for å gå litt lenger i innsyn enn det loven pålegger dem. Da er det god dekning for å snakke om hemmelighold.

Ikke ulovlig hemmelighold, men helt alminnelig hemmelighold.

Når Raymond Johansen går ut og karakteriserer dette som «blank løgn», så synes han å ha valgt samme strategi som nettopp den amerikanske presidenten; diskrediter journalisten og hele saken. Johansen nektet for øvrig å stille til intervju om saken. Foregangskommune i offentlighet?

Da Johansen tiltrådte var han opptatt av at det var lite journalistisk dekning av Oslo kommune. Hans byråd sørget sågar for å få på plass en egen støtteordning til nyhetsmedier som vil drive journalistikk på Oslo-politikken. I år er det bevilget tre millioner kroner til formålet. Nå vet vi hva slags journalistikk Johansen mente det var for lite av; den som stryker det sittende byrådet med hårene.

Er det alvorlig? Ja, det er det.

Les også: Monica Mæland med pekefinger til svenskehandlere og festarrangører

Journalist Vegard Venli i NRK, anerkjent og prisbelønt, er laget av robust materiale. Han tåler nok Johansens urimeligheter. Verre er det at byrådslederen har vist en fullstendig mangel på rolleforståelse, og dessuten sendt helt feil signaler til alle ansatte og folkevalgte i Oslo kommune.

Som representant for fellesskapet er det Johansens oppgave å opptre mest mulig saklig og nøytralt.

Han driver ikke en privat pølsebu (da kunne han slengt rundt seg med nesten hvilke ukvemsord som helst), nei han driver Norges største offentlige etat.

Det står ham selvsagt fritt å være uenig med journalistiske vinklinger og påpeke dette. Men ved å stemple kritiske journalister som løgnere bidrar han til det samme som den sittende amerikanske presidenten; å undergrave de redaksjonelle medienes rolle og legitimitet.

Det håper jeg han slutter med.

På samme måte som jeg håper både han selv og hans kommunikasjonssjef, inntil det er dekning for det, slutter med å snakke om Oslo kommune som en foregangskommune på åpenhet. Vi hører uansett nesten ikke hva de sier gjennom romlingen fra alle de tomme tønnene.