Det er helt sant, som mine gamle kolleger ler seg skakke av å gjenfortelle: Da moren til morgendagens brudgom, prins Harry, døde, sto jeg nesten alene foran huset hennes, kanskje som den aller første journalisten, uten å ta bilder eller rapportere hjem. Rett og slett uten å gjøre min journalistiske plikt.
Lenge var det flaut å tenke på at jeg bommet så grundig med min egen nyhetsvurdering søndag 31. august 1997. Tenk at jeg ruslet vekk fra Kensington Palace samtidig som titusener strømmet til? Dagen før hadde jeg vært på fotballkamp i London. Lørdagskvelden ble avsluttet i en hotellbar sammen med Tore André Flos agent og rådgiver. Vi snakket om Flos overgang fra Brann til Chelsea, den gang den største nyheten i fotballgale Bergen, der jeg var reporter i Bergensavisen (BA). Jeg avtalte å møte rådgiveren utenfor hotellet hans ved Queensway klokken 06.00 dagen etter for å ta taxi sammen til Heathrow. 06.00, da vi satte oss inn i taxien, begynte pressekonferansen som annonserte at prinsesse Diana hadde omkommet i en bilulykke i Paris. Sjåføren gikk med på å vente litt mens vi spaserte noen få minutter gjennom Hyde Park og fram til portene foran Dianas hjem.
Jeg minnes noen ensomme blomsterkvaster og kanskje ti sjokkerte turister. Så løp vi for å rekke transporten til flyplassen. I mitt hode var det et enkelt og praktisk valg. Jeg var bekymret for bagasjen min som lå i taxien, og jeg kunne ikke forstå at jeg som lokalavisjournalist i et fattig avishus kunne si nei til gratis skyss til flyplassen eller kanskje en mulighet til eksklusive nyheter om Tore André Flo. I Dagsavisen, som i sin republikanske iver flere ganger har droppet å rapportere som andre aviser fra kongelige hendelser, bryllup og barnefødsler, ville det muligens vanket et klapp på skulderen for min prioritering den morgenen. I tabloide BA, der løssalgstallene var vår konge og ideologi, ble jeg møtt av veteraner som bjeffet ut sjokk og vantro med verbale krigstyper. Kveldsteamet i avisen hadde natt til søndag latt lokalavis være lokalavis, og produsert tre utgaver. Den siste gikk i trykken rett etter at Dianas død var bekreftet, og legenden sier at BA var tidligere i avisstativet med dødsbudskapet enn de engelske tabloidene.
Når prins Harry i morgen gifter seg med filmstjernen Meghan Markle vil millioner av mennesker tenke på og minnes prinsesse Diana. I Bergen er det ganske sikkert noen som bruker anledningen til å le av meg. Selv satser jeg på å se en annen vei, denne gang også. Det er nemlig engelsk cupfinale i fotball samme dag, og min prioritering er nok den samme som for 21 år siden. God fredag!