Kultur

Cubus-barna

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Jeg står herved fram som mor til et Cubus-barn. Jeg er en ekte Cubus-mamma, og stolt av det. Faktisk syns jeg alle foreldre med vettet i behold burde sverge til Cubus.

Nå hørtes jeg veldig ut som Cubus`markedsavdeling her, så for balansens skyld kan jeg godt slå et slag for «H & M-foreldre», «KappAhl-foreldre», «Bogerud-foreldre» og «Lindex-foreldre» også. Men denne uka leste jeg i avisen at det er foreldre der ute som heller vil være «Gucci-foreldre» eller «Dolce & Gabbana-foreldre». De kjøper dyre merkeklær til ungene, og skaper dermed press på andre foreldre, ifølge noen forskere. Ja, selv barnehage-ungene har begynt å skule på hverandres klær, og barn med billige klær blir nedlatende omtalt som «Cubus-barn». Så ille er det visst blitt, at forskerne foreslår skoleuniformer. Det syns jeg er drastisk, særlig ettersom jeg, naivt nok, kanskje, faktisk trodde at «alle» foreldre visste hvor liten vits det er å kjøpe dyre klær til barn. Punkt 1: Barn vokser. Etter noen måneder er Dolce & Gabbana-jakken allerede for liten. Punkt 2: Barn griser. Når jeg fikk mitt eget Cubus-barn hjem fra barnehagen, så det ut som om han hadde tilbrakt det meste av dagen med å rulle rundt i gjørma. Noen ganger var han så skitten at jeg ikke en gang følte meg sikker på at det VAR mitt barn jeg hadde fått med meg hjem.

Senere, når Cubus-barnet mitt begynte på skolen, skulle han selv passe på eget tøy. Oh yes. Han slengte bekymringsløst fra seg jakker og luer rundt om i skolegården, og når jeg spurte ham hvor jakken hans var, svarte han bebreidende: «Men DET vet vel ikke jeg?» De neste årene gjorde jeg nesten ikke annet enn å løpe rundt på skolens område for å lete etter bortkomne klesplagg. Hver dag utsatte jeg Cubus-barnet mitt for tøffe avhør: «Når hadde du den sist? Hva, er vottene dine borte nå IGJEN?» Det ble mye amper stemning, og jeg kan bare tenke meg mitt eget raseri hvis det hadde vært en knalldyr Dolce & Gabbana-jakke han hadde mistet. Jeg husker en erfaren skolemamma som inntrengende og alvorlig sa til meg: «Hva du enn gjør: Kjøp aldri votter noen andre steder enn på Bogerud. Votter forsvinner straks du har tatt dem på.»

På en av mine ampre leteaksjoner på skoleområdet møtte vi en gang en annen mor og hennes sønn. Han hadde mistet begge cherrox-ene sine. «Hvordan hadde du tenkt å komme deg hjem?» brølte moren. «Har du tenkt å gå barbeint hjem i snøen?» «Det vet vel ikke JEG!» sa sønnen oppgitt.

hanne.mauno@dagsavisen.no

Mer fra: Kultur