Debatt

Check and balances i norsk næringspolitikk

Så flott at Monica Mæland gikk fri fra anklagen om inhabilitet. Hun utnevnte en venn, Thorhild Widvey, til ny styreleder i Statkraft.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Næringsministeren virket veldig "oppesen" og selvsikker på pressekonferansen, der hun stod der helt alene med riksløven som frontet talerstolen. Godt at det ordnet seg; så roer kanskje Arbeiderpartiet seg også. Juristen og nestlederen i AP Hadia Tajik virket veldig opprørt, men samtidig sikker i sin sak, om at denne utnevnelsen var en gedigen tabbe av regjeringen.

Det var egentlig få kritiske røster på pressekonferansen. Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum hoverer i etterkant over at han fikk rett, om at Monica Mæland ikke var inhabil. Det er viktig å få rett, og snart er også politikken redusert til et juridisk notat. Men må vi ikke stille kontrollspørsmålet en siste gang på nytt? Ministeren er jo en god venn og en nær partikamerat av den nyutnevnte styrelederen Thorhild Widvey. Og da må vel næringsministeren være litt inhabil? Så vil ”viktig-Per” straks korrigere å si at det ikke går an å være litt inhabil - men det gjør det.

Vi lærer om ”check and balances” i samfunnsfag på skolen. Og hvor viktig er ikke dette for demokratiet. Makten skal holdes i sjakk og balanseres, i en maktfordeling mellom regjering, storting og domstolene. Pressen skal også spille en viktig kritisk rolle. I denne saken er det kun regjeringen som utøver makten enerådig, uten å utvise noen tegn til ydmykhet eller varsomhet. Slikt kan lett bidra til å skape politikerforakt.

Monica Mæland synes å være mest opptatt av habilitetsspørsmålet, men dette handler om mye mer. Dette handler om hvordan en utøver makten, og hun får ikke gode stilkarakterer. Det store spørsmålet er om hun ser dette selv. For det er et kjent fenomen at makt og selvinnsikt, ikke alltid er godt synkronisert.

I et system med ”check and balances”, så skal det vel også være et skille mellom politikk og næringsliv? Men i Norge er ikke dette skillet så tydelig. NHO sjefen besøker gjerne AUF leiren. Politikk har blitt en karrierevei. Unge ambisiøse mennesker melder seg inn i AUF eller Unge Høyre. Politikk er snart den mest etterspurte kompetansen i norsk næringsliv.

Vi i Norge trenger kanskje ingen ”check and balances” i næringspolitikken. Er det dette vi kaller den norske modellen eller statskapitalisme?  Skal politikere styre statens store eierandeler i norsk næringsliv? Det virker nesten sånn. Ikke Olav Fjell i hvert fall, som er en av Norges mest krediterte næringslivstopper.

Mer fra: Debatt