Som barnehagelærerstudenter med flere års erfaring i barnehage, syntes vi det er trist å se at begreper som relasjoner og bemanning i liten grad blir omtalt i den nye Stortingsmelding nr.19, Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen. Her legges det stor vekt på skoleforberedelser i form av læring og språkutvikling.
Når vi ser på de to faktorene tid og bemanning, kjenner vi umiddelbart på frustrasjonen. Vi vet det tar tid å bygge gode grunnleggende relasjoner med hvert enkelt barn. Vi vet det trengs nok ansatte på jobb for å få denne tiden. Vi vet også at de gode relasjonene ikke kommer av seg selv, eller kan planlegges inn i det daglige arbeidet med barna. Vi må være der barna er akkurat her og nå.
Vår faglige kompetanse og erfaring om hvor viktig gode relasjoner er for barns utvikling, er med på å skape denne frustrasjonen. Gjennom relasjoner skapes trygghet og tillit, som er viktige grunnsteiner i et gjensidig samspill mellom to mennesker.
Forskning viser at hjernens utvikling er avhengig av relasjoner, gode relasjoner. En av forskerne som kjemper for å formidle kunnskap til lærere om viktigheten av dette, er professor Robert C. Pianta. Relasjoner viser seg viktig for at barnet skal bli god på å regulere seg selv, noe som igjen vil være svært viktig for barnets selvoppfattelse og sosiale utgangspunkt. Barn som har gode relasjoner med voksne og andre barn, blir tryggere på seg selv og andre, og de sikres et bedre utgangspunkt for videre læring i fremtiden.
For å kunne ivareta gjensidighet i en relasjon, er det viktig å kunne se på hva voksne og barn gjør sammen. Kvaliteten i relasjonene mellom barn og voksne bør ses på med et åpent blikk, det bør hele tiden være rom for kritisk refleksjon rundt disse møtene i det daglige. Fokuset må vris vekk fra å dreie seg om hvilke aktiviteter den ansatte gjør sammen med barnet, til å omhandle kvaliteten i relasjonen.
Vi stiller derfor spørsmålstegn til at begrepet relasjon kun er nevnt et fåtall ganger i stortingsmeldingen. Det samme kan sies om bemanning.
Per dags dato er det ikke lovfestet noen bemanningsnorm, men det jobbes for å innfri dette ønsket i 2020. En positiv utvikling er kravet om å øke pedagogtettheten og at det jobbes for å øke kompetansen til de ansatte i barnehagene. Dette vil være med på å skape en bredere faglig forståelse for viktigheten av å jobbe med relasjonsarbeid i tidlig alder, med tanke på å styrke utviklingspotensialet til hvert enkelt barn.
Stortingsmeldingen sier at det viktigste for barnas trivsel og utvikling er voksentetthet og kompetanse. OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) påpeker at det er en stor utfordring at personalet uten formell utdanning tilbringer mesteparten av tiden sammen med barna. Vil det da være mest hensiktsmessig å fokusere på kompetanseheving av allerede utdannede barnehagelærere, samt øke tettheten av pedagoger?
Skal man øke forståelsen for, samt se viktigheten av hvorfor og hvordan vi jobber med å bygge gode relasjoner, vil økt bevissthet og økt kunnskap om dette være et generelt ønske. Om det skal gjøres slik regjeringen sier i stortingsmeldingen, ved at barnehagelærerne skal stå for opplæring og veiledning av personalet, vil jo nettopp dette med tid være et særdeles viktig poeng.
Når skal vi få tid og mulighet til å jobbe med veiledning og opplæring av ufaglært personale? Hvordan skal vi få til holdnings- og endringsskapende arbeid i en krevende hverdag? Vi har allerede begrensede muligheter til å tilbringe kvalitetstid sammen med barna.
For å få til gode relasjoner trenger vi TID.
Tid til å se hvert enkelt barn.
Tid til refleksjoner, planlegging og etterarbeid.
Tid til tverretatlige møter.
Det skal vel ikke være slik at vi er lettet de dagene det er færre barn pga. ferie eller sykdom?
Det skal vel ikke være slik at de med minst utdannelse skal tilbringe mest tid med barna?
Det skal vel ikke være slik at barna må mase for å få noen minutters oppmerksomhet?
Det skal vel ikke være slik at når vi går hjem så har vi vondt i brystet av stress og dårlig samvittighet fordi vi ikke rekker alt vi ønsker?
Sånn er det nå!
Av: Amund Romie Ranheim, Dorthe-Lise Eng Lindmo, Ingeborg Gabrielsen, Linn C. Nikolaisen og Vivvi K. Jensen