Kultur

Burmas naboer innfrir ikke

Burmas naboland er godt plassert til å ta en større del av ansvaret for å presse Burma til reformer i tiden fremover. Desverre tyder lite på at de er rede til det.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Egne politiske problemer og felles medlemskap i ASEAN er viktige grunnner til tafattheten i regionen.

Knapt fire dager etter at valget hadde funnet sted i Burma, hadde den regionale samarbeidsorganisasjonen ASEAN allerede hilst utfallet velkommen – før resultatet var annonsert og mens rapportene om valgfusk fortsatt strømmet inn. Hovedsaken for ASEAN så ut til å være at det ble avholdt et valg, omstendighetene betød mindre.

Det er kanskje ikke så rart, en rekke land i regionen har mangelfulle valg og autoritære trekk. Da kan det virke underlig å fremheve naboens svakheter.

I senere år har ASEAN fått et charter som fremhever at demokrati og respekt for menneskerettighetene skal være bærende verdier i regionen. Dette charteret kunne ha veiet tyngre i ASEANs vurdering av valget i Burma.

Men samtidig styres samarbeidet i ASEAN også av prinsipper om ikke-inngripen i hverandres indre anliggender og konsensus i felles beslutninger. Alle land i regionen har av ulike grunner interesse av å fastholde disse prinsippene, spesielt når det kommer til ømfintlige spørsmål om styresett og respekt for menneskerettighetene. Konsensusprinsippet sikrer de minst fremskrittsvennlig landene innflytelse som holder resten av regionen tilbake. Der står altså fortsatt ASEAN fast.

Det er også tydelig at ASEAN begynner å bli lei av stadig å bli minnet om sitt ansvar for Burma, spesielt av Vesten. For ASEAN ble valget en utvei for å bli kvitt en byrde i sitt forhold til omverden. Dette kom tydelig frem da ASEANs generalsekretær Surin Pitsuwan gjestet Bangkok i oktober. Da ga han uttrykk for at ASEAN ser frem til valget i håp om at det vil endre på Burmas forhold til omverden. Hva valget vil gjøre med forholdene i Burma sa han imidlertid intet om.

ASEAN har sagt lite om løslatelsen av Aung San Suu Kyi. Hennes husarrest har lenge vært en hodepine for organisasjonen. Siden 2005 har ASEAN jevnlig oppfordret Burma til å frigi politiske fanger, men har aldri kunnet enes om å nevne Aung San Suu Kyi ved navn. Lite ser ut til å være endret på dette området heller.

I stedet flytter oppmerksomheten seg mot enkeltland. Thailand, Filippinene. Indonesia, Malaysia, Singapore og Kambodsja har hilst løslatelsen velkommen og uttrykt håp om at dette kan bli et skritt mot en bedre utvikling for Burma; Vietnam, Laos og Brunei har forholdt seg tause.

Som nærmeste nabo opplever Thailand spesielt konsekvensene av problemene i Burma tettest på kroppen. Da kamper brøt ut på grensen mellom de to landene på Burmas valgdag 7.november, kom nærmere 20.0000 flyktninger over grensen i løpet av noen timer. De trengte husly, mat og varme klær. Den thailandske regjeringen har slått fast at landet skal overholde humanitære og menneskerettslige prinsipper, og at alle som flykter på grunn av uroligheter i Burma i kommende måneder skal kunne bli til situasjonen roer seg.

Men thaier som tar til orde for å gi verdier som demokrati og menneskerettigheter varig større plass i utformingen av landets utenrikspolitikk kjemper motstrøms. Det som foregår langs grensen mellom Thailand og Burma blir først og fremst vurdert i lys av hvordan det påvirker Thailands nasjonale sikkerhet. Dermed ligger en betydelig del av utformingen av politikken i hendene på landets militæret og sikkerhetstjenester. Og de vil først og fremst ha flyktninger hjem, og minst mulig oppstuss og internasjonalt engasjement på thailandsk side av grensen. Derfor er Thailands oppfatning av hva som utgjør en trygg situasjon i Burma også snever: Det er trygt så lenge det ikke foregår væpnede kamper. Burmahærens generelt brutale fremferd mot sivile betyr mindre.

Okonomiske interesser teller også tungt i Thailands burmapolitikk. Thailand er en av de største investorene i Byrma, med betydelig engasjement i viktige sektorer som naturgass og energi. Ikke-innblanding i naboens politiske forhold er blitt et mantra, også for Thailand.

Filippinene var det eneste landet i ASEAN som åpent gikk ut før valget hadde funnet sted og kritiserte prosessen. Landets utenriksminister kalte det en farse da ASEAN-landene var samlet til toppmøte i Hanoi i begynnelsen av november. Men Filippinene kan ikke alene trekke med seg resten av ASEAN. Til det mangler landet regional pondus.

Derfor ligger håpet i hva Indonesia kan oppnå, spesielt fordi landet skal ha formannskapet i ASEAN i 2011. Observatører har lenge fremholdt at Indonesia – som selv klarte overgangen fra autoritært styre til demokrati på slutten av 1990-tallet – kunne hatt en rekke erfaringer å dele med Burma. Spørsmålet er om Burma ser tingene på samme måte.

Stormaktene Kina og India kunne også hatt betydelig påvirkningskraft. Men også for dem er militære forbindelser og økonomisk samkvem blitt de bærende interessene. Det som skjer i Burma minner i tillegg ubehagelig mye om Kinas egen hjemmebane. Kinas prioritet i Burma er stabilitet, ikke demokrati og menneskerettigheter.

Mahatma Gandhis hjemland har hilst løslatelsen velkommen, men ellers hatt fint lite å si om det som er skjedd i Burma de siste ukene. Demokratiske India og autoritære Kina har reagert usedvanlig likt.

Kun i perioder der de har fått usedvanlig sterkt forventningspress rettet mot seg, har Kina og ASEAN-landene reagert ovenfor Burma, slik de gjorde etter munkenes demonstrasjoner i landet i 2007. Mer hadde likevel vært forventet av verdens største demokrati enn rungende taushet. India er den store skuffelsen.

Burmas naboland kommer neppe til å innfri forventningene med det første.

Mer fra: Kultur