Er det noen som vil ha banken som arving? Svaret på spørsmålet er ja. Dette er nettopp et av punktene i forslaget til ny arve- og skiftelov som Stortinget nå har til behandling.
For å få kontroll med arven etter dagens ordning må arvingene skrive under på at man overtar avdødes gjeld og forpliktelser.
Det som ikke kommer fram i tingrettens nåværende skjema er motsatsen, nemlig avdødes eiendeler og rettigheter. Norsk og europeisk arverett bygger på at arvingene i fellesskap overtar alle avdødes eiendeler og rettigheter og all gjeld og alle forpliktelser. Rettighetene og forpliktelsene fortsetter uforandret bare med den forskjell at de nå tilhører arvingene i stedet for den avdøde.
Uttrykket «eiendeler» er noe de fleste har et forhold til, men hva med «rettigheter»? - Som en tidligere leder for Høyesterett uttrykte det: «Det er følgelig ikke bare rettigheter med pengeverdi som arvingen trer inn i, men rubb og stubb………..»
Uttrykket rettigheter omfatter ifølge nåværende arve- og skiftelov, også rett til å bestemme hva som skal skje med brev og private papirer og opptegnelser. De generelle prinsipper inkluderer også rettigheter etter den nye Personopplysningsloven og avdødes rett til innsyn i transaksjoner på egne bankkonti, verdipapirdepot o.l.
Selv om en rett til innsyn i transaksjonene på bankkonto i første omgang kan synes å være uten pengeverdi, er dette kun tilfellet dersom transaksjonene på kontoen er legitime.
Forbrukerrådet har på vegne av ca 180 000 kunder tatt ut søksmål mot Norges største bank (DnB) med krav om tilbakebetaling av 690 millioner kroner for mye i gebyrer. Det er grunn til å anta at en stor del av disse kundene er «godt voksne» mennesker ettersom det typisk er eldre mennesker på vei mot pensjonsalder som investerer i verdipapirprodukter. Når vi samtidig vet at kunder over 60 år er den kundegruppen som har størst vekst i lån og at en stor andel eldre etterhvert blir mentalt svekket p.g.a. alder og demens, er det viktig at lovgivingen inneholder mekanismer som gjør at både «grådige» banker og andre personer/institusjoner kan stilles til ansvar.
Tradisjonelt har det vært slektningene/arvingene som har vært de eldres forsvar mot urimelig utnytting. Dette har sammenheng med at slektningene (som normalt også er arvingene) gjerne har hatt både en personlig og en økonomisk interesse i å verge de eldre mot utnytting. Samtidig har disse ved overtakelse av den avdødes rett til innsyn og ved funn av dokumenter i hjemmet hatt en mulighet for å bringe fakta på det rene.
Etter at forslaget til ny skifte og arvelov eventuelt er vedtatt, kan det bli svært vanskelig for arvinger (eller Forbrukerrådet på vegne av arvinger) å føre sak mot bankene med lignende krav i framtiden. Bakgrunnen er at bankene i.h.t. §92 i lovforslaget nå kun blir forpliktet til å gi informasjon om saldo på dødstidspunktet og transaksjoner for de siste 3 måneder. Banken kan riktignok gi ytterligere informasjon dersom «særlige grunner» eller «ekstraordinære forhold» tilsier det. Men det er banken selv som bestemmer om en særlig grunn foreligger (jf. merknadene til bestemmelsen). Selv uten merknaden blir det vanskelig å få innsyn ettersom det ikke blir mulig å bevise at banken eventuelt har tatt for høye gebyrer uten det innsyn som man sannsynligvis ikke vil få fordi man ikke har bevist at banken har tatt for høye gebyrer.
Arveretten til transaksjonsinformasjon er derved overført fra (typisk) en etterkommer av avdøde, til en ny legalarving, banken.
Er dette virkelig noe vi ønsker? – Svaret, også fra Stortingets side, bør være at bankenes arverett etter lovforslagets §92 fjernes.
I tillegg kan det være fornuftig å styrke vanlige menneskers rettigheter ved å klargjøre hva arveretten omfatter. Dette kan gjøres ved en tilføyelse under §2 i Regjeringens lovforslag:
«Arvingene overtar i fellesskap alle avdødes eiendeler og rettigheter og gjeld og forpliktelser dersom ikke annet følger av særskilt rettsgrunnlag.» er en formulering jeg har hentet fra C. J. Arnholm som var medlem av komiteen som utarbeidet den nåværende arvelov.
I våre dager kan det være aktuelt med enda en presisering: «Disse rettighetene inkluderer også avdødes rettigheter etter Personopplysningsloven.»
På denne måten sikres de etterlatte innsyn slik at kritikkverdig utnyttelse av eldre i alle fall kan forfølges i ettertid og derved ha en preventiv effekt i forhold til grådige aktører generelt. I dette tilfellet kan arvingene også glede seg over fortsatt innsyn i og kontroll med informasjon lagret i skyen inklusive bilder lastet opp av mor/far eller bestefar/bestemor, fortsatt innsyn i konti knyttet til sosiale media (facebook m.v.) og rett til å bestemme hva som skal skje med innholdet i etterkant.
Dette burde være forslag som kan få bred politisk tilslutning. De på venstresida i norsk politikk kan glede seg over at bankene i alle fall ikke vant fram med sin lobbyisme i denne omgang. De på høyresiden kan glede seg over at presiseringen av hva som kan arves også betyr bevarelse av den individuelle rett som hver av oss har, til selv å bestemme (ved testament) over hva som skal skje med våre opplysninger uavhengig av hvor den er lagret.
Kort sagt, alle har noe å glede seg over, unntatt dem som eventuelt ønsker å utnytte mors eller fars eller bestemors/bestefars mentale svekkelse.