Inntektene svikter og finansminister Siv Jensen går enda en gang til Oljefondet for å finne dekning for utgiftene. Hun våger ikke å kutte i budsjettet av politiske grunner. I stedet tar hun nye 10,4 oljemilliarder ut av fondet, som det var en Sareptas krukke.
Oljepengebruken øker fra 195,2 milliarder kroner på statsbudsjettet som ble vedtatt i fjor høst, til 205,6 milliarder kroner i det reviderte budsjettet. Stortinget murrer. Ap-leder Jonas Gahr Støre påpeker at regjeringen bare bruker en tiendedel av det som hentes ut av Oljefondet til tiltak mot ledigheten. Fagbevegelsen og SV er enig med Ap om at det brukes for lite på å bekjempe arbeidsløsheten.
Regjeringens samarbeidspartier er heller ikke fornøyd. Lederen av finanskomiteen. Hans Olav Syversen (KrF) vil sette inn mer for å få ledigheten ned. Venstres Terje Breivik etterlyser tiltak for grønn vekst. Han har et godt poeng. Revidert nasjonalbudsjett er like fattig på grønn politikk som statsbudsjettet. Det blir et hissig oppgjør om revidert nasjonalbudsjett ved stortingslutt i sommer.
Det er spesielt at det nettopp er en regjering med en statsminister fra Høyre som bruker Oljefondet som det var en utømmelig krukke. I opposisjon kritiserte Høyre den rødgrønne regjeringen for at den forsynte seg grovt av oljeformuen. Rett skal være rett. Stoltenberg-regjeringens bruk av oljepenger gjorde norsk økonomi mer avhengig av oljevirksomheten og en høy oljepris. Oljeavhengigheten må landet ta regningen for nå som oljeprisen faller. Men det er et stort paradoks at Høyre i regjering gjør landet enda mer oljeavhengig. Det er lov å skifte mening. Men det burde ikke være lov å skifte prinsipper så enkelt.
På pressekonferansen i går spurte jeg finansminister Siv Jensen om det er en grense for bruken av oljepengene. Grensen flytter seg jo hele tida. Svaret var at situasjonen i økonomien bestemmer oljepengebruken. Det må forstås som at det ikke finnes noen grense lenger.
Dette er mer et regionalbudsjett enn et nasjonalbudsjett. Budsjettet er innrettet for å avhjelpe ledighetskrisen på Sør- og Vestlandet. Ved forrige stortingsvalg gjorde Høyre et godt valg på Vestlandet. Kommunevalget i fjor varslet at Vestlandet kan gå tapt for regjeringen. Den rekordstore arbeidsløsheten i denne delen av landet kan sette fart på velgervandringen vekk fra regjeringen og over til Ap. Statsminister Erna Solberg (H) tok i går med seg flere nøkkelstatsråder til Stavanger for å gni inn budskapet om at revidert nasjonalbudsjett er tilpasset oljefylket Rogaland. Valgkampen er i full gang.
Siden det er oljevirksomheten i denne delen av landet som la grunnlagt for Oljefondet, er det kanskje ikke så urimelig at landsdelen får oljepenger tilbake som støtte til arbeidsløse og en vaklende industri.
Denne politikken passer dårlig med det Høyre hevdet før i tida. Partiet har alltid ment at generelle tiltak og bedre rammebetingelser for næringslivet er riktigere politikk enn direkte støtte til virksomheter som vakler. Slike tiltak hindrer omstilling, mente de før.
Finansministeren har tydeligvis en klokkertro på at ledigheten ikke skal spre seg fra Vestlandet til resten av landet. Jeg er redd hun og regjeringen må tro om igjen.
NHOs siste kvartalsrapport viser at fallende oljeinvesteringer nå smitter over på resten av landet. Bedriftene i Oslo og Akershus rammes av de samme dårlige markedsutsiktene som bedriftene på Vestlandet.
Folk flest er mindre optimistiske enn finansminister Siv Jensen. Finans Norges forventningsbarometer ble også lagt fram i går. Nordmenns forventninger til den økonomiske utviklingen har ikke vært så lav siden bank- og boligkrisen på 1990-tallet. Direktør Idar Kreutzer i Finans Norge sier at tegnene på at krisen sprer seg, påvirker jobbtryggheten til den enkelte. Husholdningene er blitt mer usikre på sin egen økonomi.
Finansministeren har hele tida bommet med sine prognoser på arbeidsløsheten. I revidert budsjett i fjor var prognosen 4,1 prosent. I statsbudsjettet ble den økt til 4,5 prosent. Nå regner hun med at ledigheten øker til 4,6 prosent neste år. Toppen er altså ikke nådd. Det er mulig at toppen heller ikke nås neste år.
Da er det valgår. Regjeringens mulighet for gjenvalg står og faller med ledighetstallet på valgdagen. Hvis ledigheten øker mye ut over dagens rekordnivå, vil det bli regjeringens bane. Vi skal derfor ikke utelukke at det i de neste budsjettene kommer tiltak over hele landet for å bekjempe økningen i ledigheten og fallet i regjeringens oppslutning.